Resultatene for plukkanalysen Vefas har gjennomført er klar. Folk flest har blitt flinkere til å kildesortere, særlig farlig avfall, klær og elektronisk avfall. Det som skaper hodebry for Johansen, er den store andelen av pant som går rett i søpla.
Johansen anslår nemlig at det kastes flasker, som kunne blitt pantet, for minimum 500.000 kroner hvert år.
– Vi ble overrasket da vi så andelen tomgods og pantbare flasker som lå i restavfallsposen. Her skal det sies at det var geografi ske forskjeller, hvor Kautokeino skilte seg ut med små mengder pantbare flasker.
– Dersom vi legger våre funn til grunn, så kastes det i vår region pantbare flasker for minimum 500.000 kroner - hvert år. Dette blir meningsløst med tanke på at verdien de representerer, enten for deg selv - eller for de idrettslagene som kommer på døra for å spørre om tomgods, sier han i en pressemelding.
Store kostnader
For å illustrere betydningen av hvor viktig det er å kildesortere, viser Johansen til de direkte kostnadene Vefas IKS har med avfallet.
– I 2016 ble det i vår region samlet inn totalt 4.550 tonn avfall. Av dette utgjorde restavfallet hele 54 prosent, det vil si 2.860 tonn. Kostnad per tonn er kr 1.100 kroner, som samlet gir en kostnad bare på restavfall på 3.146.000 kroner.
Videre forteller han at plukkanalysen viser at 46 prosent av alt restavfall kunne ha vært kildesortert, enten som kompost, plast,
kartong, papir og så videre.
– Justerer man for dette, og forutsetter at alle kildesorterer «perfekt», så hadde man kunne redusere kostandene knyttet til restavfall med nesten 1 million kroner. En slik sum fordelt på 10 000 abonnenter, kunne ha utgjort en ikke ubetydelig reduksjon i renovasjonsavgiften, avslutter Johansen.
