Det handler om eiendomsskatt. Rettere sagt en lovendring regjeringen har gjennomført uten høring, lovteknisk gjennomgang eller utredning, alt ifølge varaordfører Anita Håkegård Pedersen (SV). Rådmann Bjørn-Atle Hansen forteller at Alta kommune mister seks millioner kroner av sin årlige eiendomsskatt.
– Dette er et statlig ran. Staten inndrar seks millioner kroner av kommunens inntekter. De store skatteyterne i dette tilfelle; Statnett, Telenor og Statkraft som står for det i alt vesentlige av de seks millionene Alta kommune nå mister, må betale det samme som tidligere. Eneste forskjell er at det går i kassa til Siv Jensen og Staten i stedet for at vi kan produsere velferdstjenester for pengene i kommunen, sier en annen SV-er, Otto Aas og legger til:
– Det er uforståelig at Frp og halve kommunestyret ikke vil være med å kritisere Staten for dette ranet, men tvert om forsvarer det.
Knapt flertall
Rådmann Bjørn-Atle Hansen bekrefter overfor Altaposten at han har informert formannskapet om realitetene i lovendringen; at skattereduksjonen ikke kommer skatteyterne til gode, men at pengene blir omfordelt fra kommunen til Staten. Han sier at lovendringen slår ekstra negativt ut for Alta kommune i kroner og øre med tanke på framtidige inntekter. Tidligere beregninger tilsa at eiendomsskatt på 420 kV-linja og transformatorstasjon på Skillemo som er under utbygging, ville gitt ytterligere fire til fem millioner kroner i årlige inntekter, slik at det framtidige årlige tapet vil være på mellom 10 og 12 millioner kroner.
– Hvilke kommuner og lokalsamfunn vil i framtiden legge til rette for utbygging av slike linjer som helt klart gir en negativ bealstning på miljø og næringer. Eiendomsskatt har vært en kompensasjon for belastningen. Nå fjernes denne kompensasjonen, påpeker Hansen.
Endringen, som ser ut til å bli vedtatt i statsbudsjettet, er kort fortalt at produksjonsutstyr, installasjoner ikke lenger skal regnes med i grunnlaget for eiendomsskatt.
– Er ikke med
Da kommunestyret mandag behandlet en uttalelse med sterk kritikk av regjeringen for omleggingen av eiendomsskatten, samlet den borgerlige opposisjonen seg i kommunestyret og stemte samlet mot uttalelsen framsatt av de rød-gule-grønne. Gruppeleder for Frp, Ronny Berg, gikk på talerstolen og sa at dersom det ble flertall for uttalelsen ville han og Frp aktivt sende et budskap til regjeringen om at Frp og halve kommunestyret ikke var med på uttalelsen.
– Frp er prinsipiell motstander av eiedomsskatten og ønsker å fjerne den. Vi vil senke skattetrykket og ikke øke det, sa Berg fra talerstolen.
Han ga også et spark til økonomistyringen til de rød-gule-grønne som styrer Alta kommune når de gjør et stort nummer av å miste seks millioner kroner i årlig eiendomsskatt. Det i en tid da den blå-blå regjeringen, ifølge Frp-gruppelederen, har sørget for at kommunen har fått romslige overføringer fra Staten.
– Alta kommune har nok penger. Problemet er at de brukes og prioriteres feil, slo Berg fast.
Rødskjorta fikset flertall
I salen satt Jan Martin Rishaug (Sp), godt plassert med rød skjorte. Til vanlig en kritiker av det rød-gule-grønne flertallet i Alta, men da ifølge han selv med blå skjorte på. Denne gang fulgte han bekledningsfargen og ville stemme for uttalelsen.
– Jeg er personlig mot eiendomsskatt fordi den rammer usosialt og blindt, men vil likevel stemme for, sa Rishaug og klargjorde videre:
– Alta kommune er i en svært utsatt økonomisk situasjon der vi må kutte hardt. Først av alt må vi kontroll på økonomien før vi i det hele tatt tenker på å fjerne inntekter som vi har i dag.
– Har ikke råd til å skrote eiendomsskatten
Varaordfører Håkegård Pedersen sier at det er «farlige» signaler fra regjeringen som nå tar første steg mot å avvikle eiendomsskatten:
– Frp sier dette er første steg for å fjerne eiendomsskatten. Høyre derimot sier de har ingen intensjon om å fjerne den lokale beskatningsretten, altså eiendomsskatten. Forvirret? Jeg er i alle fall forvirret, og registrerer at hele borgerlig side i kommunestyret egentlig applauderer at eiendomsskatten skal bort.
Gruppeleder for Ap Ole Steinar Østlyngen forventer at den borgerlige delen av kommunestyret er ærlig og legger fram et budsjettforslag for 2018 som viser hva de vil kutte for å kompensere for tapet av eiendomsskatt.
Alta kommune har i dag rundt 50 millioner kroner i årlig inntekter fra eiendomsskatten. Det tilsvarer driften fire grunnskoler i kommunen.
Dersom Alta kommune øker eiendomsskatten på verker/bruk til syv promille vil det gi 9 millioner kroner årlig og boliger fra to til fire promille vil det gi 18,4 millioner kroner årlig i ekstra inntekter.
Det skal i løpet av 2018 gjennomføres ny taksering av alle eiendommer i kommunen. Rådmannen forutsetter at dette vil gi ca. 30 mill. i økte eiendomsskatteinntekter. I tillegg er det i gjeldende økonomiplan tatt høyde for ytterligere 10 millioner i økte eiendomsskatteinntekter fra verk, bruk og næring fra 2020.
Her er den vedtatte uttalelsen:
Lokal beskatningsrett under angrep.
Eiendomsskatt på verk og bruk har eksistert i over 100 år og er et viktig grunnlag for offentlig velferd. I dag kan verdien på maskiner og tilbehør regnes med når kommunene krever inn eiendomsskatten for kategorien «verk og bruk.»
Regjeringen er i ferd med å avvikle eiendomsskatt som skatteordning. Endringen innebærer at produksjonsutstyr, installasjoner ikke lenger skal regnes med i grunnlaget for eiendomsskatt. Å legge til rette for vekst og utvikling for næringsliv er viktig, men denne saken er gjort til en diskusjon for og imot arbeidsplasser, for og imot vekst i næringslivet.
Eiendomsskatten er den eneste inntektskilden kommunene selv rår over.
Saken gjelder imidlertid ikke bare skatt som finansieringsgrunnlag for offentlig velferd. Den reiser også spørsmål om en grunnpilar i lokaldemokratiet – den kommunale beskatningsretten, som til og med er inntatt i Europarådscharteret for lokalt selvstyre av 1985. I Norge er lokal beskatningsrett lik eiendomsskatt, det er den eneste direkte skatteformen som er av lokal karakter.
Anlegg i kommunene skaper verdier for landet vårt, for velferden vår og gir oss arbeidsplasser. Det er et stort ansvar for vertskommunene som tilrettelegger for store anlegg av nasjonal verdi. Regjeringens forslag vil føre til en betydelig omfordeling, skattelette til bedriftene vil gi større overskudd og føre til blant annet økt selskapsskatt eller inntektsskatt, med andre ord økte inntekter til staten. Staten vinner og kommunene taper.
Alta kommune mener at det eneste rette er å sette ned et lovutvalg med et tydelig mandat som står seg til det beste for kommunene og til det beste for næringslivet vårt. Det vil være påkrevd at industribedriftene også er representert i et slikt utvalg. Et lovutvalg vil kunne gi en fremtidsretta og rettferdig skattepolitikk. Det er behov for gjennomgang av regelverket med sikte på bedre forutsigbarhet, profesjonalitet og klarere regler.
Bevar den kommunale rett til lokal beskatning, bevar den samfunnskontrakten mellom ressursrike lokalsamfunn og virksomheter som vil utnytte og foredle ressurser til det beste for hele landet. Da skal lokalsamfunnet ha sin andel av verdiskapninga, bare slik kan og vil kommunene legge til rette for ny og grønn industriutvikling i Norge.