Direktør og en del av  staben til  administrerende direktør Lars Vorsland i Helse Nord RHF, Kristian I. Fanghol, har på epost sendt Alaposten følgende kommentar til de funn som Oslo Economics har gjort i sin rapport: «Hva er kravene til statlige utredninger, og er det gjort utredninger av alternative løsninger for sykehusstruktur i Finnmark som tilfredsstiller disse kravene? »

Dette skriver Fanghol:

I utviklingsplanen for Finnmarkssykehuset av 19. mai 2015 er det vedtatt at helseforetaket skal ha to akuttsykehus, ett i Kirkenes og ett i Hammerfest. I tillegg skal det være desentraliserte spesialisthelsetjenester i Alta og Karasjok. En slik beslutning er i tråd med det en utviklingsplan skal svare på. Det er ikke  krav om at  en alternativ sykehusstruktur skal utredes dersom det ikke anses som et relevant tiltak. Å flytte sykehuset fra Hammerfest til Alta vil ikke, samlet sett,  gi befolkningen bedre tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten.  Et sykehus i Alta, som alternativ til Hammerfest, vil gi i overkant av 20 000 mennesker, som i dag har kortest vei til Hammerfest,  lengre vei til Alta. Så vil noen tusen flere får kortere vei til Alta.  Totalt sett for befolkningen vil det dermed ikke være noen særlig gevinst, særlig ikke når vi tar i betraktning andre forhold. Finnmarkssykehuset Hammerfest er bygd opp over lang tid og har nå et tilbud, som sammen med spesialisthelsetjenesten i Alta, og det som skal etableres i Karasjok,  på en god måte vil dekke Vest-Finnmark.

Vi mener det vil være et svært risikabelt prosjekt å skulle flytte et sykehus fra en by til en annen. Det er på langt nær sikkert at det fagmiljøet som over år er bygd opp i Hammerfest vil bli med på en flytting til Alta. Rekruttering av helsepersonell er utfordrende i Finnmark, uansett hvor, og etter vår mening er det svært risikofylt å skulle flytte og bygge opp et nytt sykehus i Vest-Finnmark. For Helse Nord RHF framstår det som uaktuelt å flytte et sykehus, med de store samfunnsmessige konsekvenser det har på en rekke områder, når gevinsten for befolkningen som skal betjenes i hele Vest-Finnmark er svært liten.

Vi dekker oss ikke bak helseministrene. Beslutningene er det Finnmarkssykehuset og Helse Nord RHF som har ansvar for og det er vi som har tatt avgjørelsene.  Så kan ingen mene at det er irrelevant eller uten betydning (skal ses bort fra) at ulike statsråder ved flere anledninger har gitt uttrykk for samme syn. Ei heller kan det være irrelevant at Stortinget, ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortinget våren 2016, slo fast at dagens sykehusstruktur gjelder for kommende fireårsperiode. Noe krav om utredning av strukturen i Finnmarkssykehuset ble heller ikke vedtatt.

En felles forståelse av strukturen på spesialisthelsetjenestetilbudet i Vest-Finnmark lå og også til grunn da Alta kommune, Finnmarkssykehuset og Helse Nord i 2013/2014 gjennomførte utredningen om spesialisthelsettilbudet i Alta/Vest-Finnmark. Det var da enighet mellom de tre partene om at den foreslåtte satsingen i Alta ville styrke tilbudet til befolkningen i Alta og omkringliggende kommuner, og samtidig trygger fundamentet for et godt sykehustilbud til befolkningen i Vest-Finnmark fra Finnmarkssykehuset Hammerfest. Alta kommunestyre vedtok  i april 2014 at det samlede tilbudet som forespeiles i utredningen, de vedtatte planene for rus- og psykiatri i foretaket, eksisterende kommunalt tilbud, og vedtatte planpremisser for Alta omsorgssenter er et godt steg i riktig retning for å gi et betydelig bedre helsetilbud for befolkningen. I det samme møtet avviste et flertall i kommunestyret at det skulle be om en utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark.

Finnnnmarkssykehuset og Helse Nord RHF har på bakgrunn av dette arbeidet videre med styrkingen av tilbudet i Alta og utviklingen av Finnmarkssykehuset Hammerfest. Spørsmålene omkring framtidig struktur var avklart, enigheten om satsingen i Alta var der, retningen var satt og dette arbeider vi videre med.