Jungård kjører for tida litt drosje på fritida. Han er bekymret over det han ser og at mange foretrekker å kjøre pirattaxi.
Vær solidarisk
– Dette er noe jeg har observert i det siste, når jeg selv har jobbet litt som drosjesjåfør hjemme i Alta. For min del så må folk få lov å gjøre stort sett det de vil, men det jeg tenker om pirattaxi, er at de spiser av de toppene som skal danne grunnlag for en levedyktig næring, sier Jungård.
Han mener også det er en næring som stiller opp for de svakeste av oss.
– Med det mener jeg at drosjene er tilstede for folk når man trenger dem. Jeg tenker på hva som skjer hvis de ordinære drosjene blir borte, vil piratdrosjene da være der? spør Jungård retorisk.
Han ser ingen grunn for å moralisere, men han ber folk tenke seg litt om når de er som aller mest ivrige etter å spare en hundrelapp og bruker pirattaxi, som det er mange nok av i Alta.
Et tankekors
– Vi møter vel alle oss selv i døra, om vi handler på nettet, får kompiser til å hjelpe oss med snekring eller annet, så her er noen tankekors på linje med det den lokale bilforhandleren i Alta sa for en tid tilbake når netthandel var diskutert. Hvem er der når du trenger hjelp, lurte han på, sier Jungård.
Han forstår at folk vil komme seg hjem når de har vært på byen og kanskje de vil hjem raskest mulig.
– Da har jeg et tips til dem som benytter seg av pirattaxi. Start hjemover en halvtime tidligere når ikke alle skal ha drosje samtidig, så slipper du å vente, for alle som skal hjem klokka tre må nesten belage seg på å vente på bil. Så dra heller hjem halv tre på natta, enn klokka tre da all trenger drosje. Likevel skal jeg ikke heve noen moralsk pekefinger, men bare minne om at det er få topper i løpet av uka som gjør det mulig å holde det gående. Det gjelder for både drosjene og for utestedene, avslutter frilanssjåføren.