Utdanning

Regjeringen foreslår å bevilge 8 millioner kroner til ordningen med ettergivelse av studielån, 20 000 kroner årlig, for kvalifiserte grunnskolelærere som jobber i skolen i Finnmark eller Nord-Troms.

Sysselsetting

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 150 sjøfolk i Finnmark omfattet av tilskuddsordningen.

Næring/innovasjon

Regjeringen foreslår å innføre avgiftsfritak på driftsmidler i reindriften så snart som mulig i 2018. Dette gjelder Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Regjeringen har prioritert de direkte tilskuddsordningene over reindriftsavtalen for å støtte opp om de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet og legge til rette for økt omsetning og lønnsomhet i næringen. Under denne regjeringen har de direkte tilskuddsordningene økt fra 69,1 til 76,7 millioner kroner per år. Regjeringen foreslår å bevilge 76,7 millioner kroner også i 2018.Regjeringen foreslår å øremerke 2 millioner kroner til arktisk landbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Beløpene er ikke fordelt fylkene imellom ennå.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper, som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Finnmark kan søke om disse pengene. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst.

Regjeringen vil styrke innsatsen innen havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter, og foreslår å øke bevilgningen med 14 millioner kroner i 2018. Regjeringen foreslår i tillegg å bevilge 11 millioner kroner til et forskningstokt til Antarktis. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å etablere et senter for hav og arktiske spørsmål i Tromsø.

Klima

I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.

Miljø

Regjeringen foreslår å bevilge 1,5 million kroner til forskning og kunnskapsinnhenting om laksebestandene i Tanavassdraget.

Flom

Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Finnmark vil bli prioritert i 2018, herunder sikring mot kvikkleireskred i Alta kommune.

Kultur/idrett

Regjeringen foreslår også i 2018 å bevilge 15 millioner kroner til sykkelrittet Arctic Race of Norway. Rittet blir i 2018 arrangert for sjette gang. I løpet av de kommende årene skal alle regioner i Nord-Norge være vertskap for rittet. Pengene foreslås som tidligere håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår en økning på 0,6 millioner kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Dette er andre år på rad at regjeringen øker tilskuddet til ISFI. Som i 2017 kan økningen brukes både til drift av ISFI og bevilgninger til samiske audiovisuelle produksjoner. Formålet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at de kan videreføre og styrke satsingen på produksjon og formidling av samiske audiovisuelle verk.

Forsvar

I 2018 vil etableringen og driften av jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger prioriteres, herunder skal det påbegynnes og nyttes midler til et prosjekt for utvikling av hensiktsmessig eiendom, bygg og anlegg.

Regjeringen planlegger å bruke ytterligere om lag 3 millioner kroner på å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Finnmark i 2018. Midlene er planlagt til å videreføre prosjektene for å få fastlagt rammebetingelsene knyttet til skytefeltene på Halkavarre og Høybuktmoen.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Finnmark innebærer dette:

E6 Storsandnes-Langnesbukt, Alta kommune

Prosjektet utgjør siste etappe i utbyggingen av E6 vest for Alta og omfatter bygging av 4,8 km ny vei, inkludert 3,4 km i tunnel. Det er satt av 119 millioner kroner til prosjektet i 2018. Anlegges ventes åpnet for trafikk i juli 2018. E6 vil bli kortet inn med om lag 4 km.

E6 Tana bru, Tana kommune

Prosjektet omfatter bygging av en ny bru over Tanaelva, og utbygging av tilgrensende veinett, inkl. gang- og sykkelveier. Prosjektet forventes åpnet for trafikk sommeren 2019. Regjeringen foreslår 135 millioner kroner til prosjektet i 2018.

E69 Skarvbergtunnelen, Porsanger kommune

Regjeringen foreslår 70 millioner kroner til anleggsstart for prosjektet. Dagens tunnel er smal og har lav standard. Prosjekter omfatter bygging av ny vei på 6,8 km, inkludert om lag 3,5 km i tunnel. Prosjektet vil korte inn dagens E69 med 1,4 km og vil sikre to punkter nord for dagens tunnel mot snø- og steinskred. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2). Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

E105 Elvenes-Hesseng, Sør-Varanger kommune

Regjeringen foreslår å bevilge 65 millioner kroner til prosjektet, som blant annet omfatter bru over Pasvikelva og en omlegging av dagens vei forbi Elvenes sentrum. Veien åpnet i september 2017. Midlene i 2018 vil bli benyttet til tiltak på eksisterende vei i forbindelse med omklassifisering og bygging av rasteplass.

Rv 94 Skaidi-Arisberg, Kvalsund kommune

Regjeringen foreslår midler til å fullføre utbedringen av rv 94 mellom Skaidi og Arisberg.

Rv 93 Salkobekken-Øvre Alta, Alta kommune

Det er satt av midler til trafikksikkerhetstiltak på rv 93 mellom Salkobekken og Øvre Alta.

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede

Finnmark er omfattet av den statlige, utvidede TT-ordningen som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen å bevilge 90,4 millioner kroner til ordningen, som nå omfatter syv fylker. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Luftfart

Kjøp av innenlandske flyruter

Regjeringen foreslår å sette av 725,7 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 nye kontrakter for ruteflyging på følgende ruter i Finnmark for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022:

- Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta.

- Hasvik – Tromsø v.v. og Hasvik – Hammerfest v.v.

- Lakselv – Tromsø v.v.

Kyst

Fiskerihavner

Regjeringen foreslår å bevilge i alt 117,9 millioner kroner til å gjennomføre fiskerihavneprosjekter. Av dette settes 21 millioner kroner av til vedlikehold og 97 millioner kroner er foreslått til tiltak i fiskerihavner. I Finnmark gjelder det følgende havner:

- Mehamn fiskerihavn, Gamvik kommune, Finnmark – startet i 2017, sluttføring i 2018

- Båtsfjord fiskerihavn, Båtsfjord kommune, Finnmark – startet i 2016, sluttføring i 2018

Farleder

Regjeringen foreslår å bevilge 243,6 millioner kroner til farledsutbedringer langs kysten. Tiltakene skal bidra til at farleder får dybde, bredde og navigasjonsinfrastruktur som gir god sikkerhet og framkommelighet.

Regjeringen foreslår å bevilge 88,5 millioner kroner til tiltak på kystområdet for å kompensere for økt arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene. Tiltakene skal bidra til å redusere transportkostnader for næringsvirksomhet som bruker skip. Hele bevilgningen på posten er satt av til å forbedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i Leirpollen i Tana kommune. Tiltaket omfatter breddeutvidelse og utdyping ned til -9 meter. Kostnadsrammen er totalt på 124 millioner kroner.

Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg

Regjeringen foreslår å bevilge 31,1 millioner kroner til tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg. I tillegg kommer tidligere inndratte/ikke brukte midler på posten, slik at det kan fordeles 39, 65 millioner kroner på posten. Av dette er det foreslått 7 millioner kroner til havner i Finnmark:

- Forsøl fiskerihavn – flytekai (Hammerfest kommune): 1,7 millioner kroner

- Havøysund fiskerihavn – flytekai (Måsøy kommune): 1,3 millioner kroner

- Svartnes fiskerihavn – molo indre havn (Vardø kommune): 4,0 millioner kroner

Kystruten Bergen-Kirkenes

Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Regjeringen foreslår å bevilge 700,8 millioner kroner til drift av kystruten i 2018. I forbindelse med utlysning av konkurranse om nytt kjøp av tjenester når gjeldende avtale med Hurtigruten AS går ut, er det lagt opp til å videreføre tjenesten med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger.

Elektronisk kommunikasjon

Tilskudd til bredbåndsutbygging

Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.

Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner.

Post

Lørdagsomdeling av aviser

Regjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.

Statlig kjøp av post- og banktjenester

Regjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,9 prosent.

I Finnmark har 1 av 19 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Hammerfest kommune med 3,9 prosent, mens Loppa kommune har lavest vekst med -0,8 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter over landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Finnmark hadde alle kommunene utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Finnmark hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,5 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 110 694 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,4 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Finnmark fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 2,1 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 21 394 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

Kilde: Statsbudsjettets hjemmesider.