– Jeg er veldig skuffet. Vi vet ikke hvordan de vil kutte, men i verste fall kan det bety 1-2 millioner mindre til Alta folkehøgskole, sier rektor Henning Iversen.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte støtten til folkehøgskolene med 25 millioner. I tillegg foreslår regjeringen å kutte i studiestøtten til elevene totalt med 11 millioner.

– Når politikere snakker om folkehøgskolene, er det over hele linja masse skryt til folkehøgskolene og hva de betyr i dag. Vi føler at de taler med to tunger. De skryter masse, og så kutter de, sier han.

Henning Iversen sier Alta folkehøgskole kan bli ekstra hardt rammet. I verste fall kan de måtte kutte i antall stillinger eller i tilbudet, selv om skolen i utgangspunktet har en sunn økonomi.

– I verste konsekvens kan det bli kutt i stillinger eller tilbud. Det er noe vi må vurdere, sier han.

– De vil kutte 25 millioner, fordelt på alle folkehøgskolene. Vi vet ikke ennå om de vil gå på størrelsen på skolen, eller hvordan de vil kutte, sier rektoren.

Ikke for økningen

– De vil heller ikke ta hensyn til elevøkningen til folkehøgskolene, så vi får ikke mer penger som følger hver elev. I prinsippet kutter de 36 millioner, og utelater at vi har økning i elevmassen. Den økningen som ellers ville følge hver årselev, mister vi, sier han.

Alta folkehøgskole har i år hatt en kraftig oppgang i antall elever, med hele 27 flere enn i fjor. Statsstøtten beregnes ut fra et gjennomsnitt på tre tidligere skoleår.

– Så til neste år får vi kanskje vårt vanskeligste økonomiske år, på grunn av lavere elevtall de tidligere årene, fastslår han.

– Blir det nesten så du ikke ønsker økning i elevtallet når det ikke følger penger med?

– Nei, vi vil uansett ønske flere elever.

Frykter lavere søkertall

Regjeringen vil også kutte studiestøtten til elevene med 11 millioner, så det blir vanskeligere for dem å velge et år på folkehøgskole. Elevene på folkehøgskole har fra før av også en måned mindre studiestøtte enn sine medelever. De har kortere skoleår, men lørdagsundervisning.

– Vi er redd det vil gå ut over søkningen til folkehøgskolene, sier Iversen.

Han tror ikke de vil klare å stoppe kuttet i studiestøtten. Når det gjelder de 25 millionene derimot, har han fortsatt et håp.

– Regjeringen har sagt at de skal bruke mindre av oljefondet, så vi har vært forberedt på at det ville komme et kutt, men ikke så stort. Slik har det vært hvert år med denne regjeringen. De har varslet kutt både i 2014 og 2015, men da gikk et flertall i Stortinget imot. Krf spesielt er flinke til å stå på folkehøgskolene sin side. I år har både KRF, Venstre, SV og Senterpartiet lovet å jobbe for økte midler til folkehøgskolene. Så jeg har fortsatt et håp om å stoppe det største kuttet, sier han.

De siste årene har det vært en voldsom økning. Iversen mener folkehøgskolene blir stadig viktigere for mange.

– Elevene sier de ønsker et år der det ikke er et stort eksamenspress og der de må prestere. At de får et år der de kan fokusere på personlig utvikling, sier Henning Iversen.

Folkehøgskolerådet skuffet

– Vi er svært skuffet over forslaget regjeringen legger fram i dag, sier Odd Arild Netland, daglig leder i Folkehøgskolerådet i en pressemelding (NTB).

Høsten 2017 startet over 7700 elever på folkehøgskole. Det er ny rekord for tredje år på rad. Budsjettet tar ikke høyde for elevveksten og som følge av dette mangler ytterligere ni millioner i budsjettet, skriver Folkehøgskolerådet.

– Kuttet vil få store konsekvenser for enkeltskoler og elever, og rammer usolidarisk i en tid der folkehøgskolene har rekordmange elever, sier Netland.