Dersom trenden med rundballer og kraftfôr fortsetter, vil reinkjøttet slik vi kjenner det i dag forsvinne.  Det mener reineier Nils Mathis Sara fra Maze.

– Ja. Når du går inn i enkelte reingjerder i dag, så får du følelsen av å være i en fjøs. Det lukter frau, sier Sara, som er medlem i distrikt 22 Fiettar.

Den erfarne reindriftsutøveren mener det er viktig å rope varsko, før man sitter i en situasjon der man ikke lenger kjenner igjen det vi forbinder med reinkjøtt. Det er et magert, rent kjøtt med naturlig smak, som har fått vitenskapelig dokumentert at det er et veldig sunt kjøtt.

– Ja, hvis trenden med rundballer og ikke minst kraftfôr utarter seg, kan vi til slutt ikke kjenne forskjellen på ku og rein. Den eneste forskjellen blir på utsiden, advarer Sara.

BEKYMRET: Reineier Nils Mathis Sara fra Maze mener det er på tide å løfte frem debatten om kunstig foring av rein. Foto: Hanne Larsen

Helårsforing

Han forteller at i Finland og Sverige har de en årelang tradisjon på å fôre rein med gress og kraftfôr.

– Der driver de med helårsfôring av rein – og det kan man merke på smaken. Det er en helt tydelig forskjell på det kjøttet du kjøper på andre siden av grensen og det kjøttet vi har i Finnmark, sier han, og legger til at han liker dårlig det ensidige fokuset man i dag har fått på slaktevekt.

– Når det eneste man blir målt på er vekta, så kan det føre til at flere lar seg friste til tilleggsfôring, også når det strengt tatt ikke er nødvendig.

For å styre utviklingen i riktig og ikke gal retning, mener han det burde vært et belønningssystem for de som gjør de rette grepene.

– De som produserer økologisk, burde blitt premiert med høyere priser, sier Sara.

– Du er ikke redd for å sverte reinkjøttet, med å løfte denne debatten?

– I denne saken er vi nødt til å være føre var. Det nytter ikke å lure verken oss selv eller forbrukerne. Hvis vi skal leve av å selge økologisk kjøtt, så er vi nødt å passe på slik at vi ikke sager over greina vi sitter på. Dette handler også om politikk og om å ha nok beiteland. Med stadig mer press på våre beiteområder, vil det bli mindre naturlig føde for reinen og ergo kan løsningen for mange bli å slenge rundballer og kraftfor til reinen. Men det er en farlig utvikling og vil til sist utvanne det naturlige reinkjøttet, sier reineieren.

Må ikke tukle

Han får full støtte fra Are Figved, daglig leder i Finnmark Rein. Figved har satset og gjort stor suksess med å markedsføre og selge det naturlige og rene kjøttet fra Finnmarksvidda. Eksempelvis har Maemo, Oslo-restauranten med tre sjerner i Michelin-guiden, blitt en viktig kunde.

– Her begynner verden å våkne i forhold til at vi produserer verdens nordligste og naturligste reinkjøtt, på nomadisk vis. Det er et bare vi i Finnmark som gjør. Begynner vi å tukle med dette så har vi et problem, sier Figved.

SUKSESS-DUO: Are Figved (t.v) og Johan Buljo er to av suksessgründerne bak Finnmark Rein AS. Foto: Finnmark Rein AS

Han mener likevel at vi ikke på noen måte er der ennå at vi ikke kan kalle kjøttet økologisk, eller «naturlig», som han foretrekker å si.

– Nei, vi leverer fortsatt et naturlig, rent produkt, men jeg er helt enig med Nils Mathis Sara i at her må vi være føre var. Kortsiktig gevinst er ikke veien å gå, men jeg kan skjønne at noen kan bli fristet, ettersom lønnsomheten i reindrifta over så mange år har vært lav. Nå har prisen på reinkjøtt tredoblet seg de siste årene, men med den nye utviklingen følger det også et større ansvar, sier Figved.

Han sier at når det gjelder fôring, så er det innlysende at man er nødt å tilleggsfôre rein som holder på å sulte ihjel.

– I år har det vært et ekstremår med lang vinter og lite tilgang på mat. Da er man nødt å tilleggsfôre simlene, slik at de får kalvet. Men å åpne opp for at dette skal bli normalen er veldig farlig, medgir Figved.

Livredd pelletsen

Han er også skeptisk til hva som er i fôret.

– I noen av rundballene er det gress tilsatt kunstgjødsel. Skal man først fôre, er det viktig at det er mest mulig naturlig det reinen får i seg, sier Figved, som i likhet med Nils Mathis Sara er livredd pelletsen.

– Hvis våre kunder på stjernerestaurantene omkring får nyss i at her er det snakk om dyr som har spist pellets, så er det over og ut.

Aldri møtt på bambi

Han mener, at skal vi bevare og videreutvikle den fantastiske stillingen reinkjøttet har fått i markedet, er også myndighetene nødt å være bevisste.

– Reindrifta behøver arealer. Det som er så synd, er at heller ikke finnmarkingene later til å skjønne hvor mye areal reinen trenger. Reinen beiter på så mange ulike steder og den spiser så ulike ting – og derfor har kjøttet den unike smaken. Både lav, gress, mose, sopp og urter. Tar man vekk en del av beitelandet, ja, så kan det nettopp ramme den delen hvor reinen har et viktig beite.

– Jeg bruker å spørre mine finnmarksvenner om de noen gang har møtt en liten reinkalv på fjellet, en brun liten bambi. Nei, det har de stort sett ikke. Det er fordi simlene og kalvene skyr alt som har med folk og hytter og aktivitet å gjøre. Derfor trenger de areal, presiserer Figved, som til sist røper at Finnmark Rein er villig til å belønne reineiere som i fremtiden leverer rent kjøtt.

– Det vil vi. Men inntil videre føler jeg ikke at vi er der at det er nødvendig. Reinkjøttet fra Finmark er naturlig og slik vil vi at det skal fortsette.