Den kjente samfunnsdebattanten vil nemlig for alt i verden unngå at Alta-mødre i 2037  skal oppleve det samme som henne selv.  Både i 1993, 1996 og 2000 opplevde hun å være en «kasteball» da hun skulle føde sine tre sønner.

– Merkelig

– 25 år etter at jeg fikk min første sønn er det fortsatt slik at kvinner bosatt i Alta blir sendt til Hammerfest for å føde. Det er merkelig at når ny sykehusstruktur utredes, så planlegges det for at jentebabyer som fødes i 2017, når de skal ha sitt første barn som 20-åring, må  reise til Hammerfest for å føde i 2037! Når de jentene som blir født i 2017 blir bestemødre i 2057, må de igjen kjøre en tur over fjellet til Hammerfest for å hilse på sitt barnebarn, beskriver Ojala.

– Alt mens forventede klimatiske endringer kan føre til mer uvær, stengte veier over Sennalandet,  tilføyer Ojala.

Tok opp hansken

Hun var rolig og behersket da den nye «Folkeaksjonen for akuttsykehus til Alta» hadde mobiliseringsmøte på Scandic forleden, men under overflaten bobler et sterkt engasjement. Basert på egne opplevelser og hva andre har opplevd gjennom mange tiår. De neste dagene står hun på stands sammen med 30 andre som er med i en styringsgruppe for både folkeaksjonen, postkortaksjonen og ikke minst den store sykehusaksjonen i Alta sentrum kommende lørdag. Da vil et nytt og etter planen langt større tog slange seg ned mot torget i Alta sentrum. Frank Jonny Nilsen har siden forrige arrangement mobilisert kraftig. Denne gangen har han langt flere med seg i planleggingen, med Ojala i spissen.

Umyndiggjøring

– Det synes som om «folkestyret» eller demokratiet umyndiggjør oss velgere. Jeg tenker at frie, åpne diskusjoner er blitt en mangelvare i den politiske samtalen om hvilken utvikling vi ønsker for vårt land.  Sykehussaken i Vest-Finnmark er et eksempel på det, mener Ojala. Hun mener det er opprørende at partier som Høyre, Ap og SV går inn for at det skal brukes et par milliarder uten at det settes søkelys på samfunnssikkerheten for en tredjedel av befolkningen i fylket.

Ojala har kjent utfordringene på kroppen.

–  Gjennom alle svangerskap har jeg blitt sendt mellom Alta, Hammerfest og Tromsø. Med den eldste, født i 1993 var jeg seks ganger i Hammerfest. Jeg var innlagt ved UNN fra svangerskapsuke 23 til uke 36. Gjennom begge de to andre svangerskapene var det samme styret, forteller hun.

Like opprørt har hun vært når egne familiemedlemmer kjenner på uverdig behandling på sine eldre dager.

– Eldre og syke, demente og de med kols, kreft eller annen sykdom, har i flere ti-år blitt sendt til Hammerfest for å bli utredet. Ofte alene, uten å få den tryggheten de har krav på. Helsemyndighetene planlegger altså for at folk i Alta og Kautokeino i 40-50 år fremover i tid må til Hammerfest for å få den helseutredningen og hjelpen de har krav på, sukker Irene.

Rammes hardt

Hun mener næringslivet også får svi.

– Det er faktisk slik at næringslivet i Alta er den største helsesponsoren i Vest-Finnmark. Det hadde vært interessant å undersøke hvor mange egenmeldinger som blir brukt i Alta  for at den ansatte skal til sykehus for å undersøkelse.  Arbeidstakeren må ha en hel dag fri, egenmelding, og produksjonstap for bedriften. Er næringslivet beredt til å ta den kostnaden de neste 40-50 år, spør hun. Næringslivet har da også vært særdeles gavmild til aksjonen.

Da aksjonsgruppen var samlet forrige uke, var det flere som fortalte om egne opplevelser og begrunnelsene for engasjementet går stort sett i samme retning. Fortvilelsen er stor på vegne av pasienter, men det handler også om en prinsipiell indignasjon over at myndighetene bare tvinger gjennom en gammel struktur uten en helhetlig utredning. Av sentrale politikere var Trine Noodt (V) og Bengt Rune Strifeldt (Frp) på plass for å uttrykke sin støtte til den folkelige aksjonen.

Lene Sofie Strifeldt, som kjenner helsefeltet bedre enn de fleste, sørget også for litt voksenopplæring av hvordan ansvarsforholdene er i helsevesenet.