– Et viktig mål er nådd, når nå Vegvesenet har fått opp skiltet som viser veien til Kåven Utmarksgård. Det har vært vanvittig mye arbeid, det har vært slitsomt å være alene om å ønske å bygge opp noe helt nytt og helt tradisjonelt samtidig, men nå er jeg her. Jeg håper bare flere følger etter . Jeg vil ha flere utmarksgårder i Troms og Finnmark. Minst 15-20, sier eier og driver Toril Bakken Kåven fra Alta.

Liten gård - stor utmark

I flotte lokaler, og med en nærmest magisk stemning på gårdstunet, sperrer besøkende øynene opp når de kommer. Hva er en utmarksgård?

– En utmarksgård definerer jeg som en gård med lite jord, men som henter sitt utkomme fra den enorme utmarka vi har i Norge. At jeg får det til, beviser at det er mulig for mange. Men det krever pågangsmot, som alle bedriftsetableringer, og det krever tilrettelegging av myndighetene, sier Toril Bakken Kåven.

– Det har vært drevet utmarksnæring i landet i uminnelige tider. Gjerne i kombinasjon med vanlig gårdsdrift med dyr på fjøset, men ikke med kun dette: Fiske, sanking og jakt som ga nok utkomme til å fø hele familien. Fra noen deler av landet kjenner vi til fjellgårder, som ofte drev samme type kombinasjon, med noen sauer og en ku i tillegg. En utmarksgård er egentlig helt «etter boka» for gårder i nord og i fjellområder: På store områder er det ikke ideelt med vanlig gårdsdrift, og da er utmarksgård helt perfekt. Og spesielt her i samiske områder er det ideelt å drive utmarksgård, fortsetter Kåven.

Bær for 50 millioner råtner

Det er like mye en levevei, som et levebrød. Toril Bakken Kåven overtok utmarksnæringa etter foreldrene på slutten av 1990-tallet, og har siden da blitt en kjent skikkelse innenfor matproduksjon i nord. Gjennom firmaet Nordlysmat sanker og produserer de geleer, urteoljer, drikker, gløgg og syltetøy av ville urter og bær.

Etter intens byggeprosess med nye lokaler, begynner nå en helt ny gård å ta form: Kåven Utmarksgård. Hvorfor er dette så viktig?

– Det ligger ganske grunnfestet i Norge og på Nordkalotten å bruke naturen og utmarka som del av levemåten vår. Men, mye endrer seg for tiden, og derfor er dette viktig, av flere grunner:- Det legges ned gårder over hele landet, både fordi man forlanger helt annen lønnsomhet og struktur enn det var før. Samtidig er det mange som ønsker å fortsette, men da kanskje i mindre skala, og med en helhetlig tanke rundt gården.

–  Vår utmarksgård gir håp for mange: Det ER mulig å leve av utmarka, om man vil. Det står bær og råtner på rot for minst 50-60 millioner bare i Troms og Finnmark, klart mange kan leve av det. Likeså med urter og innlandsfisk – her er kjempemuligheter, for den som vil, mener hun.

Kan starte i det små

– Spesielt i våre samiske områder, er det fortsatt mange som ønsker å høste i utmarka, det er en svært viktig del av vår kultur. Da er dette en fin levevei. Og, man kan starte i det små. Husk at min Utmarksgård er resultatet av intenst arbeid i snart 20 år, mener Kåven Bakken og mener det er penger å tjene hvis man satser.

– Det er lønnsomt! Selv om jeg ikke har kjempehøy inntekt av dette, så har vi faktisk, i årene med hektisk byggeaktivitet 1,2 millioner i omsetning på bær, urter og fisk som er sanket på Finnmarksvidda. Nøkkelen ligger i foredlingen: Vi gir ikke fra oss fortjenesten ved å selge råvarer – vi foredler selv! Det er mye arbeid, men det er så bærekraftig og meningsfylt! Alt er fornybart; vi kan høste år etter år, som ved et under kommer alt tilbake neste år! Jeg kjenner jeg blir så takknemlig, smiler Kåven.

Vil ha flere med

Kåven mener flere i samme segment er en styrke og ikke en fare å bli utkonkurrert.

– Nei, jeg er ikke redd for konkurrenter! Jeg vil ha flere med, og jeg tror vi blir sterkere om vi er flere. Da blir det mer «vanlig» å kjøpe lokal mat fra utmarka. Se på hva som har skjedd i Rørosområdet. Et kjempeoppkomme av lokale matbedrifter. Der er det nå naturlig å kjøpe lokal mat – fordi den finnes, påpeker hun.

– Om det kom 15-20 utmarksgårder i Troms og Finnmark, ville det vært fantastisk! Da finner man utmarksprodukter mange plasser, og folk blir vant til å kjøpe det gjennom året, tror hun.

– Nå jobber vi for å få den lille gårdsbutikken og kafeen ordentlig i gang. Det er veldig utfordrende å ha gjester på gården, samtidig som vi sanker og har produksjon, så da må gjerne gjestene vente litt på oss. Men, her er så koselig å være, at alle har hittil bare syntes at ventetiden er fin, sier hun og puster godt ut.