Bakgrunnen for å sende steiner til Trondheim er initiativet fra Trondheim kommune om å markere med et minnesmerke tragedien mange opplevde under evakueringen. Tragedien å miste nære og kjære – og ikke vite hvor de ble av. De ble gjerne gravlagt i umerkede graver.
Storpolitiske ofre
– Et minnesmerke er en oppreisning, det er en sårbehandling og det er samtidig en mulighet til å minnes det som skjedde da tyskerne jagde et helt fylkes befolkning på flukt. Enkeltmennesker endte som ofre av et storpolitisk spill, og var del av omkostningene av krigshandlingene i nord, sier Kristian Johnsen.
Han ble hyret av Alta kommune da ordføreren for en tid tilbake fikk en henvendelse fra Trondheim kommune om etableringen av minnesmerket på Stavne gravlund i Trondheim.
– Jeg har gransket slekter og funnet fram til kandidater som var etterkommere av de gravlagte, og jeg kan trygt si at dette har vært spennende, sier Kristian Johnsen.
Viktig lokalhistorie
Ordføreren Monica Nielsen sier Alta kommune svarte positivt med en gang. Blant annet fordi kommuneledelsen syntes dette var et svært godt tiltak fra Trondheim kommune.
– Vi sa ja og ønsket å være med på dette. Kristian Johnsen har den nødvendige kompetansen til å samle inn data om de døde og deres familie. Det var naturlig å spørre han om å gjøre dette arbeidet. Når data ble samlet inn, var det også meningen å hente en stein fra området hvor de bodde før evakueringen, hver av de seks fra Alta som ligger gravlagt der. Nå vet vi mye mer om hver enkelt og om de som er familie av de gravlagte. Derfor er det et viktig lokalhistorisk og krigshistorisk dokument som nå er utarbeidet for prosjektet med et minnesmerke i Trondheim, sier ordføreren.
De mange tusen
Kristian Johnsen sier til avisa at hele prosjektet kan ses i lys av situasjonen i verden i dag.
– Trondheim kommune har kommet til at evakueringen av Nord-Troms og Finnmark er en viktig del av landets krigshistorie og de gjennomfører prosjektet med et eget seminar i Trondheim den 6. september og en avduking av minnesmerket med «gravsteinene» med inskripsjoner på den 7. september. Dette blir gjort i lys av den situasjonen som er ute i verden i dag, der det i følge FN er 24,5 millioner mennesker på flukt i andre land enn sitt eget samtidig som det er 40 millioner flytkninger som er på intern flukt i eget land. De som døde var eldre mennesker og små barn som ikke tålte påkjenningen under evakueringen, fastslår lokalhistorikeren, som er kjent for sine mange innsiktsfulle tilbakeblikk i Altapostens spalter.
Mer enn 20.000 mennesker ble tvangsevakuert sørover høsten 1944. I Trondheim døde 28 mennesker i transitt til andre deler av Norge og de ble alle begravet i umerkede graver på Stavne Gravlund i Trondheim.
– Med det arrangementet som Trondheim steller i stand nå, blir dette virkelig en ordentlig markering, sier Sylvi Bellika ved kulturkontoret, som også har jobbet mye med prosjektet.
Hver sin sten
På gravlunden Stavne vil alle de 28 fra Nord-Norge få hver sin stein.
I tillegg vil det bli reist en større stein med en rustfri stålplate med alle sine navn på og kort om historien bak tvangsevakueringen. Dette blir på samisk, kvensk og norsk, og vil plasseres som et blikkfang rundt minneområdet på gravlunden.
De døde fra Alta var:
Berit Kristine Andersen, søster til Morten Kristensen som er Sigfred Johannessens oldefar. Stein fra steinmur under sommerfjøs på Stordal i Ulvsvåg.
Fridjof Rafael Jacobsen, gift med Johanna Kristina Hansen. Kåre Bjørnstads oldeforeldre. Skiferstein fra Gammelsteinstua i Tverrelvdalen.
Anna Magdalene Henriksen: Hans Henriksen i Måsesvingen i Alta er hennes barnebarn. (Også Henrik og Asbjørn er barnebarn av henne) Stein fra grunnmuren på huset hennes i Tappeluft.
Anna Elisabeth Mathisen Kildahl: Terje Knutsen i Maskinsvingen er hennes oldebarn. Stein fra moreneryggen i Storbakken.
Ruth Henriette Nilsen: Alfred Nilsen var hennes søskenbarn. Stein fra stranda i Bukta i Alta.
Alvin Knut Andersen: Slektning er Marit Kildalen. Stein fra stranda hvor Alvins mor vokste opp.
De fleste altaværingene på Stavne døde på sykehus i Trondheim seint 1944.