16 år etter at russerne bygde et gjerde for å hindre en norsk delegasjon i å se forfallet i Andrejevabukta, kunne Børge Brende følge starten på oppryddingen.

De første brenselsstavene fra Nordflåtens atomubåter ble tirsdag skipet ut fra den tidligere basen for uttak og lagring av atombrensel fra atomdrevne ubåter og skip.

–Dette var historisk. Atomavfallslagringen som har skjedd i Andrejevabukta, er den største oppsamlingen i hele verden av brukt høyaktivt kjernebrensel som ikke er lagret på forskriftsmessig måte. Anlegget representerer en miljørisiko som har vært altfor stor, sier utenriksminister Børge Brende til NTB etter å ha overvært utskipingen tirsdag.

Fra den opprustede og nybygde kaia gikk spesialskipet Rosita til Murmansk. Ombord var 14 konteinere med brenselselementer i den første av tre utskipninger som er planlagt i år. I Murmansk lastes konteinerne over på jernbane. Endestasjonen Majak ligger mer enn 3.000 kilometer lenger øst. Her skal uran og plutonium tas ut ved reprosesseringsanlegg.

I mer enn fire tiår har den høyradioaktive atomarven hatt en svært ublid skjebne i Andrejeva. Mer enn 20.000 brenselsstaver har siden midten av 80-tallet vært lagret i tanker som ikke er egnet for formålet.

Berømmer Bellona

Tankene skulle være en midlertidig lagringsløsning etter en fatal ulykke i 1992. Den førte til at det opprinnelige lagerbygget ble kontaminert med strålenivåer som ikke kan måles. Anlegget i Andrejevabukta ble lukket og forlatt.

Og langt på vei glemt inntil Bellona i 1994 omtalte basen i rapporten «Kilder til radioaktiv forurensning i Murmansk og Arkhangelsk fylke». Her ble den uholdbare situasjonen i Andrejeva beskrevet.

– I dag vil jeg gi honnør til det arbeidet Bellona gjorde hvor de viste fram faren ved dette lageret hvor brennstoff fra 100 atomreaktorer har vært lagret på en ikke forsvarlig måte. 20 år etter har vi fått lageret på plass og utskipingene har startet. Dette er en betydelig miljøopprydding, sier Brende.

Rustet opp

Norske myndigheter fikk tilgang til anlegget på slutten av 1990-tallet. Siden da er det fra norsk side investert 270 millioner kroner for å sikre anlegget.

Sammen med russerne og internasjonale donorer er basen rustet opp til å håndtere og fjerne brenselsstavene og de store mengdene med fast og flytende radioaktivt avfall som befinner seg inne på anlegget.

Redusert risiko

Med oppryddingen i Andrejeva reduseres også den største enkelttrusselen mot fiskeriene i Barentshavet og trusselen om en alvorlig atomhendelse.

– En brann i dette anlegget kunne ført til utslipp også nedover Finnmark. Anlegget har også utgjort en risiko for utlekking til Barentshavet. Det vil i en tid framover være økt risiko når man håndterer brenselet, men over år vil risikoen for en uønsket atomhendelse bli redusert, sa Bellonas daglige leder Nils Bøhmer til NTB i forkant av tirsdagens historiske utskiping fra Andrejevabukta. .