Høsten 2016 la sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sammen med helseminister Bent Høie ned grunnsteinen for Alta nærsykehus. Hun var optimistisk med tanke på nærsykehuset – også som et løft for samisk helsetilbud, men er i dag i sterk villrede.

– På meg står det klart fram at nærsykehuset ikke blir det vi og befolkningen var stilt i utsikt. Det opprører meg, og gjør meg sterkt urolig, når det fra Finnmarkssykehuset side blir lansert en løsning med å legge barselpasienter inn på somatisk avdeling, det vil si sykestueplasser. Den oppbyggingen i fødselsomsorg som er blitt lovet, blant annet med tilrettelegging for flere fødsler i Alta, ser dessverre ut til kun å være prat, sier den tidligere sametingspresidenten som nå er opposisjonsleder på Sametinget.

Tydelig tale

Keskitale berørte i sin hilsningstale under grunnsteinsnedleggelsen fødetilbudet til mange samiske kvinner i Vest-Finnmark, og da spesielt i sin hjemkommune Kautokeino. Nå følger hun opp med enda klarere tale.

– I Kautokeino har vi hatt år med opp mot 50 fødende. Jeg vet at svært mange Kauto-kvinner er opptatt av å få fødetilbud nærmere hjemkommunen. I dag er det tre-fire timer til fødeavdeling, og om kvinnene kunne født i Alta ville avstanden blitt mer enn halvert. Jeg vet litt om dette, har selv født tre barn og har slekt og venner hvor fødetilbudet diskuteres mye, forteller Keskitalo og legger til:

– Kautokeinos kvinner tror jeg ønsker å kunne ha barselperiode i Alta. Det krever en helt annen satsing enn det vi nå opplever. Det må bli betydelig flere barselplasser ikke færre.

– Ikke alvorlig ment?

Altaposten er blitt kontaktet av flere erfarne sykepleiere som har reagert på det som kom fram i en pressemelding fra Finnmarkssykehuset, der det blir slått fast at fødetilbudet i Alta ikke blir svekket. Det stemmer ikke at kapasiteten for nybake mødre reduseres, ifølge Finnmarkssykehuset. Pressemeldingen er sendt ut som informasjon til et oppslag i Altaposten der jordmødrene i Alta viste til at antall barselplasser i dag har en makskapasitet på fem, og at det vil bli kun to rene barselplasser i form av to enkeltrom i Alta nærsykehus.

– Jeg reagerer aller mest på at direktøren i Finnmarkssykehuset mener at det er en OK løsning at barselpasienter legges inn på sykestua. Er dette alvorlig ment? spør en erfaren sykepleier i Alta. En annen med jobb i helsevesentet har på Facebook utdypet bekymringene:

«Ja, men kan bare tenke seg hvor mange senger som står ledig når kapasitetsproblemet melder seg...og hvordan er det med nyfødte i lag med infeksjoner, nyopererte, demente og andre typer pleiebehov?»

Samisk knutepunkt

Den tidligere sametingspresidenten mener at det ikke bare er fødetilbudet som framstår som alt annet enn nytenking og bedret tilbud. Hun er dypt bekymret for at Alta nærsykehus med knappe arealreammer i utgangspunktet, er vedtatt skalert ned med et halvt tusen kvadratmeter.

– Jeg er skuffet og bekymret. Dette ligner på alt annet enn en helhetlig planlegging og oppfølging av helt udiskutable behov i befolkningen, både for store samiske grupper utenfor Alta og befolkningen som naturlig har sine helsetjenester her. Alta kunne vært sentral i betjeningen av en stor gruppe samisk befolkning. Vi ser at Alta rekruttererer godt med samisktalende helsearbeidere, blant leger. Jeg tror med satsing i Alta ville det vært gode kår for å samle samisk helsekompetanse. sier hun.

Samisk helsepark

Hun er også svært opptatt av at Helse Nord og Finnamrkssykehuset ivaretar og sikrer Samisk helsepark i Karasjok. Ikke minst er hun bekymret for hvordan SANKS, som er et psykiatrisk kulturelt tilpasset behandlingstilbud for samer blir ivaretatt i planene for den samiske helseparken. SANKS, med utgangspunkt i Indre Finnmark, har en spesialkompetanse som Keskitalo mener kan være viktig i akutte situasjoner, og understreker at tilbudet er nasjonalt og gis i samiske områder over hele landet.

– Sametinget har lenge mistenkt Finnmarkssykehuset for å drive en utmattelsestaktikk. Det ser vi tegn på i Alta, og nå også i Karasjok. Samisk helsepark er veldig viktig for Sametinget, men vi kan ikke glemme det som skjer i Alta som kan være et knutepunkt for samiske helsetilbud, klargjør den tidligere sametingspresidenten.

Sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) skal møte helseminister Bent Høie i neste uke, hvor det samiske helsetilbudet er på dagsorden.

Avviser kapasitetsnedbygging.

Når helsesenteret går til å bli nærsykehus blir også sykestua historie. Da skal den hete «somatisk sengepost». Her blir det14 plasser mot dagens ni. Ifølge nestor og politikeren som har jobbet lengst i Alta kommune med helsetilbudet, Alf Bjørn, er det ikke snakk om en oppbygging.

– Vi hadde da fylkeskommunen hadde anvaret for spesialisthelsetjenesten 16 sykestueplasser i Alta til en befolkning mange tusen færre enn i dag. Så 14 plasser er en nedbygging, og det framstår som komplett uforståelig at noen tror det vil være kapasitet til å ha barselpasienter ved behov på «somatisk avdeling», sier Bjørn.

Alta kommune oppretter seks akuttplasser som skal betales av kommunen på den somatiske avdelingen, og som fjerner noe av trykket på områder som er primærhelsetjenestens ansvar.

Prosjektansvarlig Espen Suhr i Finnmarkssykehuset (FS) sier at det også i forprosjektrapporten er nedfelt at sengerom på somatisk sengepost kan brukes ved behov til barselpasienter. Han avviser at fødestua får redusert kapasitet. To definerte enkeltrom kan omgjøres til dobbeltrom ved barselbehov. Det samme kan reservefødestua, og dagens kapasitet vil da være opprettholdt.

– Arealreduksjonen i 2. etasje er på 64 m2 brutto. For fødeenheten sin del betyr det at rom er flyttet litt på slik at alle funksjoner tilknyttet fødeenheten er mer samlet i forhold til hvordan funksjonene i det daglige er. Blant annet vil alle undersøkelsesrom nå være mer samlet og skjermet fra selve fødestua. Det vil si at de fødende og de i barsel vil oppholde seg i et areal som er skjermet fra andre typer undersøkelser, påpeker Suhr.

Han forteller videre at noen lagerfunksjoner er flyttet på og vaktrommet har endret litt størrelse, det samme har opphold/pasienter/kjøkken.

– Disse endringene er gjort i samråd med leder for fødestua Gunn Olsen, sier han.

Etter siste revisjon er størrelsen på vaktrommet 16,4 kvm mot programmert 20 kvm, og det kan se ut til at arealet vil kunne øke i neste revisjon.

Alf Bjørn avviser at han og Alta kommune har anbefalt planene som nærsykehuset bygges etter:

– Tvert i mot. Vi har hele tiden sagt at utbyggingen ikke får en kapasitet i forhold til pasientgrunnlag. I stedet for å kutte areal burde det vært økt, ikke minst for somatisk sengepost og fødestue, som ikke er nærheten av dagens og framtidens behov.