Det var laks levert fra denne lokasjon som ga mistanke om at ILA-viruset også var å finne i lakseslakteriet på Simanes.

– Varianten av ILA-viruset på Tinnlandet har aldri vært påvist tidligere, og Mattilsynet jobber ut i fra en teori om at dette viruset kan stamme fra villaks i området. Virus finnes i naturen og kan smitte begge veier, og vi jobber for å finne ut hvor smitten kommer fra, sier spesialetterforsker i Mattilsynet, Sofus L. Olsen.

Smitter i vann

ILA-viruset smitter via vann og ved kontakt. Fisken fra Tinnlandet har stått i ventemerde i anlegget på Simanes i to dager før den ble tatt inn på slakteriet.

– Selskapet har opptrådt meget profesjonelt. De har ikke ventet på pålegg men  satte umiddelbart i gang med å desinfisere anlegget, sier Olsen.

– Det viser at de tar smittefaren på alvor, og at de tar Altaelva på alvor, mener Olsen.

Olsen er ikke bekymret for villfisken. Problemet med økt smittefare er når fisken kommer tett sammen i merdene. Villfisk som ikke svømmer like tett vil ikke være utsatt for den samme smittefaren.

– Vi har ikke sett sykdommen hos villfisk, påpeker Olsen.

Worst-case scenario

Rune Jensen er leder av villaksorganisasjonen SalmonCamera som jobber dugnad i et stort prosjekt i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) med å analysere vevsprøver av villaks fra en rekke norske elver, deriblant Alta. Han sier at deres resultater viser et annet bilde av fakta om sykdomssmitte enn det Mattilsynet ønsker å fremme.

– Det er naturlig å prøve å tone ned dramatikken i dette, men jeg mener dette er alarmerende, sier Jensen.

Han beskriver et eventuelt worst-case scenario hvor man etablerer ytterligere oppdrettsvirksomhet i Altafjorden og hvor man gir tillatelse til å sette syk fisk i ventemerdene som vil spre sykdomssmitte i fjorden.

Jensen forklarer at ILA-viruset har forskjellige varianter og at nesten 100 prosent av oppdrettslaksen er smittet med grunnvarianten HPR0. Dette viruset er ikke sykdomsfremkallende. Problemet er at viruset kan mutere og at dette skjer flere ganger hvert år, hvor man får oppblomstring av virulente (sykdomsfremkallende) varianter.

– Det er en behagelig teori for Mattilsynet å påstå at det i liten grad skjer smitte av sykdommer fra oppdrett til vill fisk, mener Jensen.

Han sier at deres prøver fra Alta i fjor viste forekomst av ILA , men at dette viruset ikke stammet fra Grieg Seafood og var av typen hpr0, den ikke-sykdomsfremkallende varianten.

– Men dersom villfisken svømmer forbi ventemerdene og tar med seg virulent (sykdomsfremkallende) ILA opp i Altaelva tar om lag 2-3 uker før fisken blir syk. Dette vil smitte annen vill laks i elven, og i smitteforsøk i bl.a. Vosso, ble det vist 100 % dødelighet som følge av virulent ILA. Ørreten som står i elva kan også bli smittet, men vil ikke bli syk. Det betyr at ørreten vil være et levende smittereservoar som kan smitte laksen i elva over lang tid, forklarer Jensen.

– Med dette senarioet vil produksjonen av vill laks i Altaelva være sterkt redusert i flere år, advarer han.

Også i år blir det gjort vevsprøver i Altaelven, men resultatene fra disse vil ikke være klare før ut på høsten. Først da vil vi vite fasit av hvorvidt villfisken er blitt smittet ved denne hendelsen.

Slaktes på lukket anlegg

– Vi lager en plan for slakting av fisken på Tinnlandet, dette må gjøres i et lukket anlegg, for eksempel i en brønnbåt. Det skal ikke slaktes fisk fra Tinnlandet på Simanes før anlegget er helt friskmeldt, forklarer Olsen.

Han legger til at det bare er frisk fisk i anlegget i dag – fisken som var syk er allerede slaktet ut.

– Fisken vil være mottakelig og ha nok virus for å bli syk og i dag finnes det ikke syk fisk på Tinnlandet, sier Olsen.