I tiden etter at Roland Ouendeno ble pågrepet 27. mars 2017 har Altaposten gått gjennom bakgrunnen i saken. Her presenterer vi på hvilke vesentlige punkter myndighetene og Ouendeno er uenige (denne saken), de forskjellige vedtak, klager, utredninger og annen relevant korrespondanse som har ledet til uenighetene, de økonomiske forhold knyttet til Ouendenos arbeidsliv så vel som detaljer rundt dommen Ouendeno fikk i 2009.
Roland Ouendeno prøvde saken sin for første gang for UDI i 2004. Etter første avslag har han anket og påklaget saken flere ganger. Med hjelp fra støttespillere har også rettsvesenet og sivilombudsmannen vært forsøkt. I 2007 avsa Utlendingsnemnda et «endelig» vedtak om at Ouendeno skulle få avslag på asylsøknaden sin. En rekke omgjøringsbegjæringer har vært levert inn, disse har ikke ført fram.
Uenigheten mellom myndighetene og Ouendeno bunner i flere forskjellige forhold:
Har han et beskyttelsesbehov?
Roland mener han har et beskyttelsesbehov, som følge av at han ble tvangsrekruttert inn i en gruppe bestående av opprørere fra Sierra Leone/Liberia. Returnerer han risikerer han å bli utsatt for tortur, nedverdigende eller umenneskelige forhold – eller i verste fall døden.
Norske myndigheter mener Ouendeno ikke har et særskilt beskyttelsesbehov, og viser til at situasjonen i Guinea ifølge dem anses å være tilstrekkelig stabil. Ouendeno kan ifølge myndighetene bare flykte til en annen del av landet dersom det viser seg utrygt for han å dra til eget hjemområde i Sør- Guinea.
Kan han vente å få beskyttelse fra myndighetene i Guinea?
Norske myndigheter hevder det guineanske politi- og rettsvesen er kapabelt til å ivareta innbyggernes, herunder Ouendenos, rettigheter på en adekvat måte.
Ouendeno og hans advokater hevder en rekke hendelser, også av nyere dato, tyder på det motsatte. Påstanden deres er at landets politi- og rettsvesen verken har vilje eller evne til å ta vare på Ouendenos rettigheter.
Står han i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet?
Nei, mener norske myndigheter, og viser blant annet til at landet har avskaffet dødsstraff.
Ja, mener Ouendeno, og hevder at det har funnet sted flere henrettelser de siste år samt at tortur forekommer.
Har han forsøkt å skjule seg for norske myndigheter?
Roland bekrefter at han flyttet ut fra mottaket, men nekter for å ha forsøkt å skjule seg. Han bodde åpent på forskjellige adresser etter utflytting fra mottaket, mens han jobbet og betalte skatt som normalt. Fra 2007 fikk han bolig i Altaveien 224, i andre etasje over det katolske bedehuset på Elvebakken. Her har han bodd fram til i dag, åpent og uten å skjule seg for noen.
Har han forsøkt å trenere saken?
UDI mener Ouendeno selv har skylda for at saken har tatt lang tid å behandle, blant annet ved at han har benyttet seg av klageadgangen og fordi han har prøvd saken rettslig, fremgår det av det siste UDI-vedtaket. Det påpekes at alt opphold etter 4. juli 2008 er å anse som «ulovlig», som følge av UNEs avslag av omgjøringsanmodning.
Roland, hans advokater og støttespillere mener Ouendeno har hatt rett til å klage, og levere inn omgjøringsbegjæringer. Tidsbruken mener de i all hovedsak er myndighetenes skyld. De påpeker at Ouendeno har trodd oppholdet også etter 4. juli 2008 og i alle fall fram til 2011 var lovlig. Dette da Ouendeno anket avgjørelsen fra UNE, og i tillegg mottok skattekort fra det offentlige fram til 2011.