I tiden etter at Roland Ouendeno ble pågrepet 27. mars 2017 har Altaposten gått gjennom bakgrunnen i saken. Her presenterer vi på hvilke vesentlige punkter myndighetene og Ouendeno er uenige, de forskjellige vedtak, klager, utredninger og annen relevant korrespondanse som har ledet til uenighetene (denne saken), de økonomiske forhold knyttet til Ouendenos arbeidsliv så vel som detaljer rundt dommen Ouendeno fikk i 2009.
15. desember 2014 avsa UDI vedtak om å utvise Roland Ouendeno fra Norge, og samtidig ilegge han et innreiseforbud på fem år. Men kampen for å få bli i Norge begynte lenge før det.
Under følger en oversikt over vedtakene i de forskjellige klagene til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), samt øvrige hendelser og aktiviteter knyttet til dette.
Dato for vedtak: 7. juni 2004.
Behandlende organ: UDI
I vedtaket etter UDIs første behandling av asylsøknaden fremgår det at UDI mener det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at Ouendeno vil bli utsatt for forfølgelse ved retur til hjemlandet. Her heter det at den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i søkerens hjemland har «forbedret seg de siste årene», og at urolighetene er begrenset til enkelte områder ved grensen til Liberia og Sierra Leone. De mener Roland godt kan bosette seg i andre deler av Guinea.
Søkerens øvrige problemer er ikke av en slik art at de gir grunnlag for asyl, mener UDI i vedtaket.
Blant annet mener UDI det ikke er grunn til å frykte forfølgelse ved retur til hjemlandet, at han står i fare for å miste livet eller bli utsatt for en umenneskelig handling. UDI mener videre det ikke finnes sterke menneskelige hensyn som taler for at han skal få asyl, ei heller at det forelå «særlig tilknytning» til Norge.
Hendelse: Klage på vedtak
Dato: 11. juni 2004
Levert inn av: advokat Trond Vegard Sagen Eriksen
Ouendenos advokat klagde på UDI-vedtaket etter bare fire dager, den 11. juni 2004. Et tilleggsskriv ble innsendt 9. juli 2004.
Rolands klage førte til at utsendelse ble utsatt, og at UDI ga utsatt iverksetting. UDI fant ikke grunnlag for å gjøre om sitt eget vedtak, og oversendte derfor saken til UNE.
I mellomtiden hadde Ouendeno flyttet ut fra asylmottaket. UNE skriver at han var «registrert forsvunnet» fra asylmottaket der han bodde, den 20. august 2004. Selv forklarte han at han hadde gitt beskjed på mottaket om sin nye adresse, i Alta, før han forlot mottaket. Han endret postadresse til Altaveien 224, det katolske bedehuset på Elvebakken, i andre etasjen her flyttet han inn og ble boende.
Halvannet år etter klagen, den 22. desember 2005, opprettholdt UNE UDIs vedtak av 7. juni 2004. Men da de ikke visste at Ouendeno befant seg i Norge fant nemnda å ikke kunne realitetsbehandle klagen.
I et brev av 26. januar 2007 fra Rolands advokat ble det opplyst om at Roland hadde vært i arbeid (arbeid han for ordens skyld skattet av som normalt, red. anm) og at han bodde i Alta.
Til tross for disse opplysningene gikk det fortsatt et år før UNE-vedtaket kom.
Dato for vedtak: 17. november 2007
Behandlende organ: Utlendingsnemnda (UNE)
UNE sier seg i det vesentlige enig i UDIs vurderinger i 2004-vedtaket.
Nemnda mener Ouendeno ikke hadde noen grunn til å frykte forfølgelse eller hevnaksjoner ved retur til Guinea, blant annet da det ble ansett at landets politi- og rettsmyndigheter ville være i stand til å yte beskyttelse ved behov.
Roland ville ifølge UNE heller ikke stå i en «nærliggende fare» for å miste livet eller utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Dette til tross for at han selv og hans advokat hevdet dette. UNE begrunnet dette med at han «kan søke beskyttelse hos hjemlandets myndigheter». At politi- og rettsvesen «til dels kan være preget av ressursmangler og at korrupsjon kan forekomme», mener UNE at det finnes tilstrekkelig evne og vilje til å bistå landets innbyggere.
Avslaget på søknad om asyl og opphold på humanitært grunnlag var «endelig».
Hendelse: Anmodning om omgjøring
Dato: 17. desember 2007
Levert inn av: advokat Trond Vegard Sagen Eriksen
En måned senere, 17. desember 2007, ble vedtaket anmodet omgjort. Fire dager senere avgjorde UNE å utsette utsendelsen av Ouendeno.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) ble koblet på saken. Organisasjonen hevdet blant annet at forholdene i Guinea slett ikke var så gode som UNE og UDI hadde lagt til grunn i sine vedtak, og at Ouendeno risikerte løper en reell risiko for hevnaksjoner om han returneres til Guinea.
I tillegg til dette ba Rolands advokat om at det ble tatt hensyn til helseproblemer etter en trafikkulykke 8. april 2007, samt at det bør hensyntas at Ouendeno har skaffet seg både bolig og arbeid i Alta, bestått norskkurs samt teoretisk og praktisk førerprøve.
Dato for vedtak: 16. juni 2008.
Behandlende organ: Utlendingsnemnda (UNE)
Via sin advokat ba Roland Ouendeno om at UNE omgjorde sitt eget vedtak, grunnet at nye forhold har fremkommet. Nemnda finner imidlertid ikke at det er grunnlag til å omgjøre vedtaket, og støtter seg i all hovedsak på egne konklusjoner fra vedtaket av 17. november 2007.
- Vedtaket må påregnes effektuert dersom klageren ikke forlater landet frivillig, skriver nemnda her.
UNE oppgir at Politiets utlendingsenhet er sendt kopi av beslutningen.
- Det bes om at politiet fastsetter frist for utreise, heter det i UNE-vedtaket.
Hendelse: Begjæring om omgjøring
Dato: 30. september 2010
Levert inn av: Geir Hansen hos advokatene Leiros & Olsen
30. september 2010 ble en ny begjæring om omgjøring sendt inn til Utlendingsnemnda, med bakgrunn i nye opplysninger vedrørende forholdene i Guinea. Ifølge Ouendenos advokat viste flere nye rapporter at menneskerettighetssituasjonen i landet var svært alvorlig, og at grove menneskerettighetsbrudd forekommer «i betydelig og stadig økende grad».
- Dersom klager blir returnert til Guinea anføres det at det er en reell fare for represalier […] Han kan ikke oppsøke de områder hvor han har sin opprinnelige tilhørighet uten å utsette seg selv for reell fare for liv og helse. Det finnes ingen rettssikkerhetsgarantier dersom han oppsøker myndigheten for beskyttelse, slik UNE la til grunn i tidligere avslag […] Den senere tids utvikling sannsynliggjør at det er en overhengende risiko for at han selv vil bli utsatt for overgrep […] og en overhengende fare for å bli torturert, var blant det advokaten skrev her.
Selv om Ouendeno opplyste om sin religiøse tilknytning allerede i første intervju med myndighetene i 2003, var det ikke før i begjæringen av 2010 at dette ble trukket fram som et argument for å la han bli.
- Katolikker utgjør en minoritet […] og i den senere tid har det vært rapportert om økende omfang av uro og drap i tilknytning til religiøse motsetninger med det muslimske flertallet i landet, skriver advokaten her.
Dato for vedtak: 8. november 2010.
Behandlende organ: Utlendingsnemnda (UNE)
En måned etter at omgjøringsanmodningen kom inn behandlet UNE denne.
Nemnda holder fast ved at den generelle sikkerhetssituasjonen er tilfredsstillende, selv om den «over en lengre periode [har] vært noe ustabil». UNE mener videre det ikke foreligger spesielle individuelle omstendigheter som skulle tilsi at Ouendeno bør få bli.
Nemnda viser også i dette vedtaket til at klager oppholder seg ulovlig i Norge.
Hendelse: Forhåndsvarsel om utvising og innmelding i Schengen informasjonssystem
Dato: 10. november 2011
Behandlende organ: UDI
En dom i Hammerfest tingrett utløste et forhåndsvarsel om utvisning, fremgår det av et dokument datert 10. november 2011, fra UDI.
Her vises det videre til at UNE hadde sagt siste ord i saken i juni 2008, og at Ouendeno således hadde «oppholdt seg ulovlig i Norge […] i over tre år». Det hevdes i skrivet at det hadde vært gitt en endelig utreisefrist 4. juli 2008, informasjon som Ouendeno hevder han ikke hadde fått.
I vedtaket skriver UDI at politiet bes informere Roland om forhåndsvarselet og konsekvensene av dette.
Hendelse: Svar på forhåndsvarsel om utvisning
Dato: 11. desember 2011
Levert inn av: advokat Halvor Frihagen, advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig
I svaret til utvisningsvarselet skriver Ouendenos advokat at det ihht UDIs rundskriv ikke er praksis å vedta utvisning på bakgrunn av fartsovertredelser.
Videre skriver advokaten at Ouendeno ikke var kjent med at han oppholdt seg i Norge ulovlig, dette da han årlig fikk tilsendt skattekort fra Skatteetaten:
- På det grunnlag har han antatt at oppholdet har vært lovlig. Han har derfor oppholdt seg her i god tro, anfører advokaten.
Urolighetene i landet blir lagt fram som et argument, ikke minst da situasjonen ifølge advokaten er ekstra ille for mindre etniske grupper, lik de Ouendeno tilhører.
Hendelse: Stevning til Alta tingrett
Dato: 25. juni 2012
Levert inn av: Hans Petter Rønbeck, pensjonist
Ouendeno gikk med hjelp fra sin hjelper Hans Petter Rønbeck til sak og stevnet myndighetene for å
1. få gjort ugyldig UDIs avslag på asylsøknad av 7. juni 2004
2. få gjort ugyldig UDIs forhåndsvarsel om utvisning av 10. november 2011
3. tilkjenne Ouendeno asyl i Norge
4. tilkjenne han permanent oppholdstillatelse i Norge
5. kreve at UDI betaler sakens omkostninger
Alta tingrett avviste stevningen, med bakgrunn i at det ikke var fattet vedtak om utvisning av Ouendeno.
– Som det fremgår av brevet fra UDI har det ikke blitt fattet noe vedtak om utvisning av Roland Quendeno (sic!) ennå. Som det fremgår av brevet […] er det gitt et forhåndsvarsel om utvisning og innmelding i Schengen informasjonssystem, skriver konstituert sorenskriver Anders Flock Bachmann.
Hendelse: Begjæring om midlertidig forføyning og arbeidstillatelse
Dato: 5. juli 2012
Levert inn av: Hans Petter Rønbeck, pensjonist
Som følge av Alta tingretts avvisning sendte Rønbeck inn et nytt skriv til Alta tingrett, hvor han igjen ber om at Ouendeno innvilges opphold, så lenge saken hans ligger til behandling i UDI og i Alta tingrett, samt at Roland innvilges arbeidstillatelse så lenge saken om opphold ikke er endelig avgjort.
Rønbeck leverte også inn en stevning til Oslo byfogdembete (Oslo tingrett) for å få rettslig omgjort UNE og UDI-vedtakene samt forhåndsvarselet UDI hadde sendt ut 11. november 2011, gjennom en midlertidig forføyning.
Advokatfirmaet Kluge leverte på vegne av staten ved UNE et svar, deres påstand var i korte trekk at dette ikke skulle tas til følge.
Oslo tingrett påpekte at forhåndsvarselet fra UDI ikke var annet enn nettopp et forhåndsvarsel om et kommende vedtak, og avviste begjæringen fra Ouendeno.
Henvendelse til justis- og beredskapsministeren
Dato: 17. desember 2012
17. desember forsøkte Roland Ouendeno å henvende seg til justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Innvandringsavdelingen fikk beskjed om å svare, og i et brev 17. januar påpekes det at verken statsråd eller departement har anledning til å gå inn i enkeltsaker.
Henvendelse til Sivilombudsmannen
Dato: 2. januar 2013
2. januar 2013 ble et brev ble sendt inn fra en av Roland Ouendenos hjelpere i Alta, Knut Rydningen, til Sivilombudsmannen, med håp om at det var mulig å få dem til å se på saken.
Kun en uke senere, 10. januar 2013, kom svaret, Sivilombudsmannen avviste henvendelsen.
Hendelse: Omgjøringsbegjæring
Dato: 7. november 2013
Levert inn av: Advokat Brynjar Meling
I en omgjøringsbegjæring av november 2013 ber Ouendenos advokat Brynjar Meling om at UNE omgjør vedtaket sitt av 17. november 2007 så vel som senere avslag på omgjøringsbegjæringer.
I denne påpekes det at Ouendeno ikke på noe tidspunkt har holdt informasjon tilbake eller forklart seg uriktig for myndighetene. Det konstateres at det ikke er bestridt at Ouendeno har deltatt i aktiviteter som beskrevet i den opprinnelige asylsøknaden (at Roland ble tvunget til å hjelpe en opprørsgruppe med å plyndre flere landsbyer i Sør-Guinea).
Etter forespørsel fra statens prosessfullmektige gjennomførte advokat Meling og kollegene et utdypende intervju med Ouendeno for å belyse hans historie ytterligere. I dette intervjuet fremkommer det nye opplysninger, ifølge Ouendeno blant annet fordi han ble stilt spørsmål som ikke ble stilt under de tidligere intervjuene.
I omgjøringsbegjæringen bestrides påstanden fra norske myndigheter om at det ikke forelå noen «reell fare for forfølgelse» for Roland. Det ble påstått at den politiske situasjonen i Guinea var svært ustabil, samt at det vokste fram stadig sterke etniske motsetninger mellom folkegrupper internt i landet. Dette, samt massakre som skal ha funnet sted i 2009 og fram til 2013, beviste ifølge Ouendenos advokat blant annet at myndighetene ikke ville være i stand til å beskytte Roland dersom han ble sendt tilbake til Guinea.
I en rekke rapporter fra flere forskjellige kilder (som Landinfo, Røde Kors, Advokater uten grenser,
Human Rights Watch og andre) ble det pekt på at det sto dårlig til med politi og rettsvesen.
- Det er således uriktig at Guinea evner å beskytte sine borgere, som lagt til grunn i vedtaket (fra UNE, red. anm).
Ouendenos advokat Meling påpekte videre i skrivet at politiets manglende ressurser til å gjennomføre taktisk og teknisk etterforskning gjør at «politiet i de fleste saker er avhengig av en tilståelse for å kunne sikte noen for en lovovertredelse. Dette fremmer en tilståelseskultur hvor den mistenkte kan utsettes for inkvisitoriske avhørsmetoder og/eller fysisk vold for å innrømme et forhold».
Fra Ouendenos advokat Meling påstås det at norske myndigheters (UDI/UNEs) vurderinger bygger på et utilstrekkelig faktagrunnlag. Det anføres at det er en reell fare for represalier på bakgrunn av Ouendenos (ufrivillige) tilknytning til opprørsstyrkene.
Videre skriver Meling:
– Det finnes ingen rettssikkerhetsgarantier dersom han oppsøker myndigheten for beskyttelse, slik som UNE la til grunn i tidligere avslag, og han risikerer i tillegg å bli straffeforfulgt for sin rolle i opprørsgruppen. Den senere tids utvikling sannsynliggjør at det er overhengende risiko for at han selv vil bli utsatt for overgrep i forbindelse med en arrestasjon. Dette vil allerede kunne skje ved ankomst til landet, ettersom han ikke er i besittelse av pass og reisedokumenter og heller ikke har noen referanser å vise til […] en arrestasjon vil innebære en overhengende fare for å bli torturert.
Også Ouendenos religiøse tilknytning, som katolikk, vanskeliggjør tilbakereise til Guinea, ifølge Meling.
- Katolikkene utgjør en minoritet på ca 5 % av befolkningen i Guinea og i den senere tid har det vært rapportert om økende omfang av uro og drap i tilknytning til religiøse motsetninger med det muslimske flertallet i landet.
Samlet mener Ouendenos advokat at Roland må anerkjennes som flyktning med oppholdstillatelse (asyl).
Avslutningsvis skriver Meling at «tvil om deler av utlendingens forklaring skal komme utlendingen til gode dersom en uriktig avgjørelse kan medføre forfølgelse og utlendingens troverdighet ellers fremstår som god. Det anføres derfor at UNE har anvendt beviskravet feil. Vedtaket er ugyldig også av denne grunn».
Dato for vedtak: 10. mars 2014.
Behandlende organ: UNE
UNE mener i sitt vedtak 10. mars 2014 at det ikke er grunnlag for å omgjøre det tidligere vedtaket, da saken i det vestentlige står i samme stilling som ved tidligere avslag.
I dette vedtaket ble Ouendenos troverdighet angrepet for første gang av UNE:
Her påpekes det at Ouendeno forklarte seg noe annerledes til sin advokat Brynar Meling (i omgjøringsanmodningen av 7. november 2013, red. anm) om detaljer i flukten fra Guinea.
– I omgjøringsanmodningen opplyse det at oppførerene hadde sambandsnett, og at klageren fikk ordre fra troppssjef og patruljefører, mens klageren i asylintervjuet hadde svært begrensede opplysninger om opprørerne. Han opplyste da at de ble ledet av en naken kvinne med bolle på hodet, og at nesten alle i hans gruppe hadde samme navn, heter det.
UNE synes det virker som at Ouendeno virker å bygge ut sin historie.
– Det er lite sannsynlig at klageren skal huske mer om tiden hos opprørene i 2013, enn han gjorde under asylintervjuet for ti år siden, i 2003.
Angående Ouendenos og advokatens utspill om at tilknytning til opprørsgrupper, lik Ouendeno hadde, kan føre til forfølgelse, holder UNE fast på at de «ikke er kjent med at [en slik] tilknytning fører til eller har ført til forfølgelse etter den nærmeste tiden etter hendelsene i 2000 og 2001».
UNE mener videre at Ouendeno ikke risikerer forfølgelse, nedverdigende eller umenneskelig behandling ved retur til Guinea på grunn av sin tidligere tilkntyning til opprørsgrupper.
– UNE mener klageren derfor ikke vil ha behov for å søke beskyttelse hos hjemlandets myndigheter, heter det.
– UNE har merket seg anførslene om fengselsforholdene, bruk av tortur, og dødsstraff i Guinea, men ser ikke hvordan det kan ha noen innvirkning på resultatet, da det er lagt til grunn at klageren ikke risikerer fengsling ved retur, heter det videre.
Dato for vedtak: 15. desember 2014.
Behandlende organ: UDI
15. desember 2014 bestemte UDI seg for å utvise Roland Ouendeno, ilegge han et innreiseforbud på fem år samt melde han inn i Schengen informasjonssystem (SIS).
– Utlendingen gis ikke en utreisefrist, og plikter å forlate Norge og Schengen-området umiddelbart, heter det i dette brevet.
Samtidig er det mulig å klage på vedtaket, fremgår det av dette brevet. Altaposten har ikke sett denne klagen.
I begrunnelsen skriver UDI at Ouendeno ikke har oppholdstillatelse.
– Videre kan UDI utvise en utlending som ikke har oppholdstillatelse når han eller hun grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i utlendingsloven eller utlendingen forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven. Det samme gjelder når utlendingen unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at han eller hun skal forlate Norge.
Disse vilkårene mener UDI er oppfylt.
– Vi viser til at utlendingen fikk avslag på sin søknad om beskyttelse i UDIs vedtak av 7.6.2004. Videre viser vi til at utlendingen fikk endelig avslag på sin søknad om beskyttelse i UNEs vedtak av 17.11.2007. Utreisefristen ble satt til 18.12.2007. Utlendingen begjærte omgjøring 17.12.2007, og fikk innvilget utsatt iverksettelse ved UNEs beslutning av 21.12.2007. Omgjøringsanmodningen ble avslått 16.06.2008, og endelig utreisefrist ble satt til 04.04.2008. Utlendingen har imidlertid ikke forlatt Norge og befinner seg fortsatt her. Det ulovlige oppholdet strekker seg i dag til en periode på over 6 år og 5 måneder, heter det her.
– Utlendingen har dermed unndratt seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at han skal forlate Norge, og har oppholdt seg her ulovlig siden. Overtredelsene er grove, skriver UDI.
UDI påpeker videre at straffen Ouendeno ble ilagt i forbindelse med Hammerfest tingretts dom skal telle med.
– UDI kan utvise en utlending som ikke har oppholdstillatelse når han eller hun i Norge er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder, skriver UDI, som mener dette forholdet og overtredelsen av utlendingslovgivningen «tilsier en streng reaksjon».
UDI skriver at de anser det som alvorlig at Ouendeno ikke reiste ut i 2007, men ble igjen for å prøve å få omgjort vedtaket.
– [Han] har oversittet utreisefrist satt etter endelig avslag på søknad om beskyttelse, og i etterkant oppholdt seg ulovlig i Norge i en periode på over 6 år og 5 måneder, skriver UDI.
UDI skriver videre at lovverket er basert på at «alle utlendinger som kommer til Norge følger norsk lov og søker om de nødvendige tillatelser for opphold i riket, samt etterkommer den lovpålagte plikten til å forlate Norge ved avslag på søknad om opphold, eller ved utløp av gjeldende oppholdstillatelse».
UDI konstaterer at det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn i saken.
I vedtaket skriver UDI at de har «sett hen til anførselen» om at Ouendeno har hatt et sterkt ønske og sterk vilje til å integreres i Norge og bidra til Norge, blant annet ved å gjennomføre 600 timer norskkurs.
– UDI ser at utlendingen har opparbeidet seg en sterk faktisk tilknytning til Norge, og at han fremstår som integrert i det norske samfunnet [...] Tilknytningen er imidlertid ikke etablert på lovlig vis. Utlendingen har under hele sitt opphold i Norge vært klar på at han ikke har oppholdstillatelse og at oppholdet derfor har vært ulovlig, heter det i vedtaket, hvor det videre fremgår at Ouendeno selv «er til å bebreides» for forsinkelser i asylsaken og utvisningssaken.
– Utvisningssaken opprettet i 2011 ble stilt i bero i 2012, da UNE ble stevnet for retten, heter det.