– Vanskelig å spørre om folks alkoholforbruk

Sjef for barns oppvekst i Alta medgir at det er tungt å stille de vanskelige spørsmålene.

Foto: Hanne Larsen

nyheter

– Det er skummelt å spørre om folks alkoholforbruk. Det er så tabuisert, og man spør seg «hvem er jeg til å kritisere andres forbruk». Som lærer er man også redd for å ødelegge relasjonen til foreldrene. Men jeg har kommet frem til at hvis det er viktig for dette barnet, så skal jeg tørre å ta det skrittet. Man må rett og slett sette barnet foran de voksne, sa oppvekstsjef Rikke Raknes, under folkemøtet om ungdom og rus som ble avholdt på BUL-huset onsdag kveld.


– De fleste jeg drakk med er døde i dag

Tørrlagt alkoholiker Hans Jørgen Andersen mener det viktigste foreldre kan gjøre er å se barna sine.

Det var etter at en lærer og mor i salen lurte på hva man skal gjøre når man mistenker at noe er galt, men ikke tør å spørre barnet rett ut. Med frykt for at man åpner opp en dør hvor det er utfordringer man ikke klarer å takle. Til det sa Grete Sætermo Rugland fra veiledningssenteret for pårørende, som satt i panelet, følgende:

– Hva er det beste vi kan gjøre for å hjelpe deg? Det er et spørsmål som du vil få fantastiske svar på fra barn.

Finnes alltid hjelp

300 norske barn sliter som følge av foreldrenes rusmisbruk. Mange av disse barna får adferdsproblemer av ulike slag og noen begynner også å ruse seg selv. Det er viktig at sirkelen brytes tidlig og det vonde får komme ut før det går så langt, mener Rugland.

– All adferd er følelser som må ut, minnet hun om og var klar på at barn ønsker at voksne skal tørre å stille de vanskelige spørsmålene.

– Man kommer aldri lenger med et barn enn det man tør å gå sjøl. Er vi usikker på at vi skal åpne en dør og det kommer ting ut vi frykter vi ikke klarer å håndtere, så er min erfaring at det alltid finnes andre som kan hjelpe og finne veien videre, sa hun.

Aldri feil å spørre

Rugland fastholdt at det verste vi gjør er «å ikke gjøre noe».


– Foreldres skilsmisse gjør mer vondt enn voksne liker å tro

Ungdom ruser seg mindre, men har det likevel verre enn før.

– Barna det gjelder har ikke tid til å vente på at vi voksne skal finne ut hva vi skal gjøre. Det blir aldri feil å spørre de små. Det er min erfaring. Barn vil snakke, men de vil gjerne være med på å bestemme hva som skal skje videre og hvor fort man skal fortelle det videre, sa Rugland, som i sin nåværende jobb ved veiledningssenteret har barn ned i femårsalderen som sliter som følge av foreldres rusmisbruk.