– Dette er siste sjanse til å intervjue tidsvitnene. Jeg vil si at at vi har to år på oss til å finne de vi vil intervjue, sier historiker og leder for Barentsinstituttet, UiT - Norges Arktiske Universitet, campus Kirkenes, Marianne Neerland Soleim.
– Vi tok det på barns vis
– Dette er det største forskningsprosjektet noensinne, med tanke på å få frem krigshistorien i Norge og ikke minst i nord, fastslår Soleim.
20 millioner
Norges forskningsråd har tildelt 20 millioner til forsknings- og formidlingsprosjektet «I en verden av total krig: Norge 1939–1945». Målet er å drive nyskapende forskning på andre verdenskrig i Norge, for å kunne formidle ny og oppdatert kunnskap om både hverdagsliv, angrep og okkupasjon, og hvordan man i ettertiden minnes andre verdenskrig. Prosjektet skal munne ut i et stort bokverk.
– Dette viser at også norske myndigheter ser hvort viktig dette temaet er, sier historiker Jens Petter Nilesen fra Alta, som også er med i prosjektet.
Fire bolker
Prosjektet er delt inn i fire bolker:
1. Stormaktene, det tyske angrepet og
Norge i krigsalliansen».
2. «Okkupasjonsregimet: Ambisjoner og
reaksjoner».
3. «Hverdagsliv og minoriteter i nord».
4. «Krig og okkupasjon i norsk
erindring».
Samene var eksotiske
Soleim har ansvaret for «hverdagsliv og minoriteter», og hun bekrefter at det er få studier der man har samlet samiske tidsvitneskildinger.
– Så det er på høy tid?
– Ja, i aller høyeste grad, sier Soleim.
– Tror du at reindriftsamene ikke følte det samme nærværet av tyskerne, som folk eksempelvis i Alta? Ettersom de var på fjellet?
– De merket nok nærværet på grunn av at de også hadde restriksjoner på hvor de kunne være, men samtidig hadde de også store områder hvor tyskerne ikke var tilstede. Det som er interessant, er at tyskerne så på samene som eksotiske og de hadde også glede av å bytte til seg kjøtt med samene. Men at man dermed kan si at samene opplevde krigen som «enklere», det blir nok ikke rett, mener forskeren.
– Det at tidsvitnene for det meste var barn eller ungdommer under krigen. Hva gjør det med forskningen og fortellingene?
– De trodde det var russerne
– Ikke minst med tanke på å dokumentere hverdagslivet, så er det en fin metode.