Det er idrettsprofessorene Gunnar Breivik og Kolbjørn Rafoss ved Idrettshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet, som gjennom Rapporten «Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet» presenterer viktige momenter i idrettsutviklingen de siste 30 årene.
Kort fortalt trener folk mer, men aktiviteten er nå flyttet mer over mot egentrening og over til private tilbud som treningsstudioer.
– I perioden 1999–2015 er det økt bruk av anleggstyper som turstier, private treningssentre, lysløyper og vekt- og styrkerom, mens en mindre andel av voksne over 15 år bruker tradisjonelle idrettsanlegg, skriver de i den siste av tre rapporter til Helsedirektoratet. Den første kom i 2011.
– De store aktivitetskategoriene er fotturer i skog og mark, skiturer i skog og fjell, styrketrening, sykling til jobb og på tur, fotturer på fjell og vidde, jogging i mosjonshensikt, langrenn og sykling som trening. Disse representerer friluftslivsaktiviteter samt målrettet styrke- og utholdenhetstrening som i stor grad kan drives egenorganisert og med beskjeden tilrettelegging i form av anlegg, forklarer Breivik og Rafoss.
30 minutter om dagen
American College of Sports Medicine har foreslått en minimumsstandard, som norske helsemyndigheter stiller seg bak, der mennesker bør utøve minst 30 minutter moderat traning fem ganger i uka, eller intens fysisk aktivitet minimum 20 minutter tre ganger i uken, for å oppnå god helse. I rapporten slår man fast at 30,2 prosent av den voksne befolkningen over 15 år oppnår dette kriteriet i Norge.
– Mens menn tidligere var mer aktive enn kvinner er det nå små forskjeller, viser disse selvrapporterte data. De unge under 25 år er mest aktive, mens det er mindre forskjeller fra 25 år og oppover. Det er klare forskjeller knyttet til sosial klasse. Både egen utdannelse, foreldres utdannelse, egen bruttoinntekt og husstandens samlede inntekt slår tydelig ut når det gjelder grupper som tilfredsstiller et minimumskrav for fysisk aktivitet, heter det i rapporten.
Færre godt voksne konkurrerer
Professorene peker også på viktige endringer i treningsmønsteret blant folk flest.
– Ulike former for friluftsliv samt målrettet styrke- og utholdenhetstrening har størst oppslutning og har økt mest i perioden 1995-2015. Også risikopregede ungdomsaktiviteter har prosentvis en stor økning, mens andelen voksne som deltar i organiserte konkurranseidretter synker.
Fremgangen i antall og mengde blant damene er langt fra en suksesshistorie idrettslagene kan ta æren for.
– Folk organiserer i økende grad trening selv eller med familie og venner. Også bruk av kommersielle treningssentre har økt sterkt og brukes av mer enn 30 prosent av befolkningen, dobbelt så mange som de som trener i idrettslag. I perioden har økningen i fysisk aktivitet i stor grad kommet gjennom egenorganisert trening og trening på treningssentre. Ikke minst er treningssentre viktig for kvinner.
Nærmiljøanlegg viktigst for voksne
Rapporten viser at nærmiljøanlegg i naturen er viktigst for aktiviteten til den voksne delen av befolkningen.
– I perioden 1999–2015 er det økt bruk av anleggstyper som turstier, private treningssentre, lysløyper og vekt- og styrkerom, mens en mindre andel av voksne over 15 år bruker tradisjonelle idrettsanlegg. Bruken av fotballanlegg og idrettshaller har gått tilbake på tross av at ca. 40 prosent av spillemidlene har vært fordelt til disse anleggstypene.