Natt til lørdag holdt det på å gå helt galt for minstejenta til Kathrine Jakobsen og Jørn Tore Larsen. Under helgebesøket hos Kathrines foreldre i Korsfjord ble familiens minste brått mer og mer tungpustet.

– Man ønsker jo ikke å sette himmel og jord i bevegelse uten at det er noe, men her gikk det himla fort. Vi skjønte raskt at noe var veldig galt, forteller Kathrine.

– Ble gråbleik

Hun og mannen har i et innlegg omtalt hvordan de opplevde det da det gikk fra vondt til verre denne fredagskvelden.

– Vi tok først kontakt med Børre Andersen, deretter Wenche Andersen, sistnevnte er leder ved legevakta. Hun ga oss beskjed om å ikke drøye for lenge med å ringe etter hjelp. Vi prøvde flere triks for å gjøre det lettere for Mina å få puste, men ingenting hjalp. Til slutt ringte vi 113, og forklarte hva som sto på.

113-sentralen satte Kathrine i kontakt med legevakta i Alta. Her var det en turnuslege med begrensede geografikunnskaper som tok telefonen. Det tok derfor tid å «nå gjennom» med hvor mye det faktisk hastet å få gjort noe.

– Mina ble etter hvert gråbleik, hun slet skikkelig med å puste. Det var skikkelig ekkelt å være vitne til.

Også Jørn Tore synes situasjonen var tung:

– Jeg ble redd, var helt sikker på at det skulle gå galt. Ungen var jo grå! Det var helt forferdelig å se. Jeg har aldri følt meg så udugelig før. Jeg måtte bare ta vare på hun andre lilletøtta vår, Thalina, og etter beste evne holde maska. Men du har ikke mye å stille opp med når ungen ikke får luft, du blir ganske rådløs.

Alt var stengt

Etter å ha fått forståelse for hvor alvorlig situasjonen var ble det klart at vesle Mina trengte akutt hjelp, og at hun måtte til sykehus.

Det ikke-eksisterende sykehustilbudet i Alta var dermed til lite hjelp.

– Det var først snakk om å hente henne med Sea King-helikopter, men det var for dårlig sikt til at de kunne ta av. Dernest var det snakk om å få henne via Alta med ambulansefly til Tromsø eller Hammerfest, men det lot seg ikke gjøre fordi flyplassene i Hammerfest og Tromsø var stengt. Ambulansebil til Hammerfest var heller ikke aktuelt, for Sennalandet var stengt. Jeg ble hysterisk inni meg da vi fikk vite dette, forteller Kathrine.

– Til slutt kom det fram at legeskyssbåt fra Øksfjord kunne hente oss, for så å frakte oss til Hammerfest. Men det ville ta tid, forklarer Jakobsen.

LEGESKYSSBÅT: Da Sea King ikke kunne ta av grunnet dårlig sikt var neste alternativ å komme seg inn til Alta for å fly herfra til Hammerfest eller Tromsø. Men i og med at begge flyplasser var stengt ble ambulansebil vurdert. Det viste seg imidlertid at også Sennaland var stengt... Hjelpen kom fra Øksfjord, i form av legeskyssbåten her. Denne fraktet Mina og mamma Kathrine til Hammerfest. (Bildeslider - dra i slideren for å se reiserutene)Google Earth requireReady(['lib/image.compare.slider'],function(ics){});

Roser de sykehusansatte

Tiden fram til legeskyssbåten var på plass og fikk hentet veslejenta og hennes mor var ulidelig lang. Kathrine forteller at lege hadde blitt med legeskyssbåten fra Øksfjord. Båten var også utstyrt med pariapparat (som forstøver saltvann og raskt renser luftveiene, red. anm).

– Hun ble raskt bedre da hun fikk dette. Det var en stor lettelse. Legen begynte også umiddelbart å undersøke henne. Da vi kom fram til Hammerfest ble vi også tatt veldig godt vare på fra første stund. Vi havnet på isolat, og her har de ansatte gjort en utrolig god jobb med å ta vare på oss siden da, forteller Jakobsen.

Det ble raskt konstatert at vesle Mina hadde fått RS-virus.

– Etter at vi endelig kom oss til sykehus, så ble hun bare verre igjen – slik det er med RS-viruset. Natt til søndag la de henne på pustehjelp og overvåkning. De måtte også legge inn sonde, da hun ikke klarte å spise selv. Hun har ligget med det siden da, i løpet av dagen har det vært snakk om at vi skal trappe ned pustehjelp, det venter vi på å få avklart nå, forklarer Kathrine.

TRYGT: Mina, mamma Kathrine og pappa Jørn Tore fikk en opplevelse de helst ville vært foruten, da RS-viruset slo ut den lille kroppen. Vel framme på sykehuset får de ansatte her all mulig ros – men foreldrene er kritiske til det manglende akuttilbudet i Alta. Foto: Privat

Kritiske til akuttmangel

Selv om de føler seg godt ivaretatt på sykehuset i Hammerfest, er både Kathrine og Jørn Tore svært kritiske til akuttberedskapen, og til måten sykehustjenestene er organisert på.

– Nå var vi på et lite sted, men selv i distriktene bør det finnes medisinsk utstyr som kan benyttes i de tilfeller det går virkelig galt. Eksempelvis kan frivillige, et grendelag eller lignende, sitte på akuttpakker – et pariapparat ville i vårt tilfelle hjulpet mye – og kompetanse i å kunne bruke disse, sier Jakobsen.

At innbyggerne i Finnmarks største by må finne seg i å i realiteten være isolert fra akutte sykehustjenester synes de begge er svært kritikkverdig:

– Det er skremmende hvor dårlig akuttberedskapen er, ikke minst med tanke på at man nesten ikke skal komme seg til sykehus. Akuttilbudet for oss som bor i Alta er forferdelig dårlig. Her tenker man ikke på folks ve og vel, man velger å tenke med hjertet i stedet for med hodet når man skal investere milliarder. Sysselsetting er blitt viktigere enn helsetilbud til flest mulig. Alta burde i det minste hatt en døgnbemanning som kan sikre de viktigste akuttfunksjonene her.