Minoritetspolitiske tiltak belyses i ny bok.
Fagdirektør Laila Susanne Vars ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter i Kautokeino er en av forfatterne av ei helt ny bok som har fått navnet «Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016». Vars har skrevet et kapittel om samer, staten, fornorsking og forsoning.
– Les boka, den gir et bredt bilde av urfolkets og minoritetenes erfaringer fra tiden etter norsk statsdannelse og norsk minoritetspolitikk i perioden 1900-2016, sier Laila Susanne Vars til Altaposten.
Fem grupper minoriteter
Det er forlaget Cappelen Damm som gir ut boka, hvor konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter belyses. Minoritetene omtales som rom, romani, kvener, skogfinner og jøder.
Forlaget skriver i sin omtale av boka at »de ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid».
Boka består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken på 1900-tallet. Oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, er begge prosesser som påvirket statens forhold til minoritetene.
Oppgjør med fortida
Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk.
I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringene med samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.