Kontrollutvalget for Kautokeino kommune krever skriftlige prosedyrer for hvem som skal ha hvilke helse- og omsorgstjenester i kommunen. En rapport fra kontrollutvalgssekretariatet slår fast at kommunen må sørge for skriftlige rutiner og prosedyrer. Har man det på overordnet nivå, skal det sikre at alle får lik kvalitet i omsorgen fra kommunen. Det skal bidra til at den enkelte bruker av de kommunale tjenestene får dekket sine grunnleggende behov på en tilfredsstillende måte.
Ba om redegjørelse
I de prosedyrer som nå skal gjøres skriftlig skal det også gå fram at den enkelte bruker får riktig hjelp til rett tid, får et helhetlig tilbud og får medbestemmelse i helsetilbudet sitt. Kommunen skal heretter grunngi sine enkeltvedtak i tråd med forvaltningslovens bestemmelser og samtidig sørge for at det blir klart definert hva som regnes som avvik innenfor området for pleie og omsorg i kommunen. Høyres Mikkel Isak Eira stilte i kommunestyredebatten før jul spørsmål ved habilitet i forhold til enkeltvedtak innen omsorgssektoren – og ba også om å få redegjort for kommunestyret omkring ansettelser i helsesektoren i kommunen.
Rådmann Kent Valio redegjorde for dette og ba om at kommunestyret måtte stole på ledelsens vurderinger. Konstituert enhetsleder for helse- og omsorg orienterte om at han underskriver enkeltvedtakene, men at interne notater har navnet på saksbehandler sladdet ut.
– Så til spørsmålet om habilitet, her er dette en vurdering fra sak til sak, sa konstituert enhetsleder for helse- og omsorg, Kent Ailo Hætta.
– Bruker mer enn andre
Arbeiderpartiets Mikkel Ailo Gaup ville vite hvorfor kommunen bruker så mye mer penger innenfor pleie- og omsorg enn nabokommunene. Rådmannen slo fast, at siden man ikke har hatt noe samarbeide med nabokommunene om dette, så er det vanskelig å svare på.
– Det må jeg i så fall få tid på meg til å undersøke. Hjemmeboende bruker i omsorg koster og krever mye, men det er ikke bare en forklaring på dette, sa rådmannen. Som ellers ble pålagt av kommunestyret å gjennomføre en brukerundersøkelse på kvaliteten innen pleie- og omsorgstjenestene, hvor særlig fokus settes på kommunikasjon og eventuelle spårklige utfordringer.