Da den alkoholpåvirkete helikopterpiloten havarerte i august 2015, hevdet han at han ville se på rever i Reisadalen. Dette skriver Dagbladet i dag, etter at Havarikommisjonen offentliggjorde sin rapport 19. desember. Alkoholen skal han ha drukket fra utstyrsbagen etter å ha skadet seg i ulykken.

Luftfartstilsynet slaktes i rapporten fra Statens havarikommisjon for transport.

– Havarikommisjonen har gjort et grundig arbeid i denne undersøkelsen. De har hatt fokus på forholdene og systemene rundt piloten. Det er viktig at systemene fungerer og fanger opp uheldige forhold som kan utvikle seg slik som her, sier direktør William Bertheussen i Havarikommisjonen.

I fjor høst

Det var den 15. august 2015 at helikopteret til Kallaxflyg skulle flys fra Alta til selskapets base i Kiruna. Det var visuelle flyforhold og sørøstlig vind. Da helikopteret nærmet seg Reisadalen utførte flygeren en høyresving. Da helikopteret kom til en nordvestlig kurs tapte det høyde selv om piloten trakk i kollektivspaken. Helikopteret sank vertikalt, landet hardt og ble stående på understellet. Helikopteret fikk omfattende skader. Flygeren fikk skader som medførte sykehusinnleggelse.

– Vi har prøvd å ha fokus på forholdene rundt piloten og systemene rundt han. Det går på forhold rundt arbeidsgiver og systemene rundt han. Vi har prøvd å løfte det opp fra individnivå. Da er det viktig at de rundt fanger det opp, og kan være en hjelp og støtte, sier han.

Direktøren opplyser at rapporten er sendt ut til alle berørte parter. Luftfartstilsynet går nå gjennom rapporten og vil se etter områder for forbedringer.

FIGUR 1: Rute frem til havaristed lastet ned fra helikopterets GPS-plotter. Foto: Kilde: Kallaxflyg

Hadde promille

Under avgang fra Alta lufthavn observerte flygeleder at kommunikasjonen med fartøysjefen bar preg av at vedkommende virket «usikker/urutinert» i den forstand at kallesignal ble forbyttet og at han benyttet det svenske fonetiske alfabetet. Det oppstod også kommunikasjonsproblem på grunn av at fartøysjefen benyttet feil radiofrekvens. Om lag 15 minutter etter avgang landet helikopteret ute i terrenget, og var på bakken cirka 17 sekunder før det tok av igjen. Fartøysjefen har forklart at han landet helikopteret for å endre oppsettet på GPS-plotteren fra norsk til svensk språk.

Etter cirka 40 minutters flyging i retning av Kiruna endret fartøysjefen helikopterets kurs mot vest. Denne kursen ble holdt i ca. 17 minutter før fartøysjefen igjen endret kursen mot vedlikeholdsbasen.

Piloten forklarte at han kort tid etter kursendring tilbake mot Kiruna observerte et par rever på bakken han ville se nærmere på. Han svingte derfor til venstre samtidig som høyden ble redusert. Dermed fikk helikopteret inn den sørøstlige vinden bakfra.  Helikopteret sank rett ned og landet hardt på et flatt område i nærheten av noen store steinblokker. Han fikk stoppet motoren, trykket på alarmknapp og kom seg ut. Da redningshelikopter fra Banak og luftambulansehellikopter fra Tromsø ankom, lå piloten på magen uten å reagere først.

Fire timer etter ulykken viste blodprøve at piloten hadde en promille på 2,29. Selv om piloten selv opplyste at han hadde drukket sprit fra utstyrsbagen for å døyve smerter etter ulykken, mener Havarikommisjonen at flygingens utførelse, samt pilotens forhold til alkohol pluss resultatet av blodprøven sannsynliggjør at han har fløyet i alkoholpåvirket tilstand.

Havarikommisjonen kommer med sterk kritikk mot Luftfartstilsynet, som har latt piloten fortsette å fly til tross for advarsler fra den svenske Transportstyrelsen om pilotens forhold til alkohol. Dette var advarsler som strakk seg så langt tilbake som i 2012.

HAVARI: Helikopterets plassering i terrenget på havaristed. Foto: Statens Havarikommisjon for Transport (SHT

– Luftfartstilsynet håndterer alltid saker om alkohol svært strengt, og normalt sett blir slike bekymringsmeldinger fanget opp. I dette tilfellet gjorde vi en feil. Det er svært beklagelig, og skal ikke skje, sier kommunikasjonsdirektør Frank Gøran Nordheim i Luftfartstilsynet til Dagbladet.

Det står i rapporten at: «Luftfartstilsynet har opplyst at de i denne perioden ikke hadde en bemannet sjefslegestilling, og at det oppstod svikt i interne rutiner for håndtering av slike opplysninger. Dermed fikk denne informasjonen ingen konsekvenser for fartøysjefens norske helikoptersertifikat», heter det i rapporten.