– Innsigelsesrett er en sikkerhetsventil for demokratiet

Aili Keskitalo mener det ikke er slik at samene så ofte sier «nei».

Foto: Magne Kveseth

nyheter

Blir inngrepene i naturen slik at reindrifta fortrenges, mener den tidligere sametingspresidenten at det kan være snakk om brudd på menneskerettighetene.

Når vi spør henne hvorfor samer så ofte sier nei, mener hun det er et feilaktig inntrykk som har festet seg.

– Det er et inntrykk som jeg ser er skapt, men jeg forstår det ikke for vi sier ja til mange ting. Som utvikling av reindrifta og andre næringer og også kulturbaserte næringer som reiseliv og kulturnæringene generelt. Vi ser et stort potensial  i matproduksjon og fornybare ressurser, men ofte er det slik at nye næringer som ikke er basert på fornybare ressurser, petroleum eller mineralnæring eksempelvis ofte kommer i konflikt med samiske næringer, sier Keskitalo.

Hun sier at hvis ikke man tar høyde for de samiske interessene helt i begynnelsen av prosjektet vil man støte på dem seinere i prosessen.

– Da er det ofte slik at det er kommet så skeivt ut i forhold til de samiske interessene at alternativet for oss er å si nei, sier hun.

Demokratiet fungerer?

– Når man i Biedjovaggi eksempelvis får et nei, fordi kommunestyret sier nei, er vel det en garanti for at demokratiet fungerer. For Arctic Gold fikk ikke engang lage konsekvensanalyse?

– Ja sånn kan man tolke det at flertallet i kommunestyret hadde en stor skepsis, men samer er i majoritet i kommunestyret i Kautokeino. Dette er unntaket i Norge, for i de aller fleste kommuner rundt i landet fra Sør-Varanger i nordøst til Elgå i sør er samer i minoritet og dermed har de begrenset mulighet til å nå igjennom i det normale flertallsdemokratiet. Derfor har vi særskilte ordninger for å ivareta samiske rettigheter. Som at Sametinget har innsigelsesrett i plan- og bygningssaker og reguleringsarbeid. Det er en sikkerhetsventil for demokratiet, sier hun.

– Nå har dere anket over utslippstillatelsen for Nussir i Repparfjorden, tror du dere får medhold?

– Nei, ikke når vi konstaterer at til og med Landbruksdirektoratet (Keskitalo har i ettertid rettet dette til Landbruks- og matdepartementet, red. anm) har sagt at reindriftas interesser ikke er viktige nok eller veier tungt nok  mot samfunnsinteresser og de samfunnsøkonomiske interessene. Dette er vi ikke enige i. Vi mener det norske samfunnets mening om gevinsten er veldig usikker og at dette er en helt urimelig beslutning å ta. Men når fagdirektoratene sier dette er riktig, så vil jeg tro at det bunner i tydelige signaler fra politisk hold og at det er derfor utslippstillatelse blir gitt, sier Keskitalo.

Hun understreker at saken ikke er avsluttet.

Hestehandel?

Når vi spør om ikke Sametinget var med på en hestehandel da det ble nei til vindmøllepark i Kvalsund kommune, mener hun det er en feil konklusjon å trekke.

Hun argumenterer med at det er ulike reinbeitedistrikter som ble berørt og at saken er behandlet av ulike departementer, og at hele området er berørt av mange inngrep som veier, kraftlinje og hyttebygging.

– Akkurat det området har veldig mange arealingrep. Det er et område hvor reinbeitedistrikter er under press. Man må se på de samlede effektene og hvis den er så brutal at dette går så sterkt ut over reindriftsnæringa så er dette i ferd med å bli et menneskerettighetsbrudd. Altså et spørsmål om det bryter med grunnleggende menneskerettigheter, sier hun. Som legger til at en urfolksnæring er beskyttet.

– Blir det aktuelt for dere å fremme en sak for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg?

– Hvis de kumulativ effektene av arealinngrep  fortrenger reindrifta, så er det absolutt et brudd på menneskerettighetene som Sametinget vil arbeide videre med, sier Keskitalo.

– Nå har også reinbeitedistrikt 26, sammen med flere andre protestert  mot 420-kilovoltslinja, fra Balsfjord til Skaidi, hva mener dere om den?

– Nå er det slik at saken er på klagebehandlingsnivå i departementet og distriktet  fikk møte Tord Lien da den offisielle  åpningen av trafotomta i Øvre Alta på Skillemo fant sted i høst. At distriktet selv måtte sørge for å få møte ministeren, mener Keskitalo er Statnett sitt ansvar.

Dialog er best

– Statsråden møtte og snakket med lederen for distrikt 26 og deltok på en befaring. Det er vår mening at regjeringen de må strekke seg langt for å bli enige med distriktene. Det er mulig å komme  til løsninger. Det er mulig å løse dette med datoer og eventuell flytting av gjerder. Jeg mener det er viktig at man forsøker å komme reindrifta i møte. Dialog er bedre enn konfrontasjon, det er reelle interessekonflikter og man kan ikke ikke stikke under en stol at det er reell konkurranse om  arealer. Kanskje kan man ikke alltid kan snakke seg ut av konfliktene, sier hun.

– Vårt verdivalg  vil være å ivareta de samiske  næringsinteresser, men så har begge parter et ansvar for å finne  løsninger til beste for alle. Det er mulig å finne løsninger, men lar man være å tenke på interessekonflikter er det en risiko for både de som investerer penger i et prosjekt og de som mener de har rettigheter, sier hun. Keskitalo legger til at hun stadig hører det svenske gruveselskapet Arctic Gold klage over  at de har tapt 80 millioner kroner  i Kautokeino uten å få noe igjen.

– Det ikke er en ønsket situasjon fra vår side at de som har risikokapital, som det for øvrig er mangel på i Finnmark, skal tape på sin investeringer.

Enighet før tiltak

Ordningen i Grønland hvor man er enige på forhånd synes å tiltale Keskitalo.

– Jeg ville gjerne hatt et annet rammeverk for mineralnæring i samiske områder i Finnmark hvor man helt fra starten tar hensyn til og høyde  for at det også finnes samiske  næringer. Det bør også være slik at samfunnet får noe igjen og vi ønsker en ny minerallov hvor selskapene  forpliktes til å dele overskuddet med den enkelte kommune, noe som ikke er mulig med dagens lovgiving. Oljeselskapene skattlegges på en måte, mens mineralnæringene ikke bidrar på samme vis. Samtidig så reagerer sosialdemokraten i meg på at selskaper skal kunne kjøpe seg særavtaler. Jeg mener vi må ha et likt regelverk og like vilkår for alle. Da blir det også forutsigbarhet for de samiske næringene, sier hun. At nye eventuelle arbeidsplasser i gruvenæringa fortrenger arbeidsplasser i reindrifta er også et argument fra Keskitalo sin side. Hun mener man godt kan slutte å fremstille spørsmålet svarthvitt,  noe hun mener ofte skjer i media. Kortvarig glede over skatteinntekter må ikke få bidra til å ødelegge naturen.

– Har du vært i Biedjovaggi og sett de grågrønne innsjøene av slaggdammer. Det er ikke noe du ønsker å ha til drikkevann. Et kort tidsperspektiv gjør at det ikke er særlig smart å satse på en ikke bærekraftig næring, slik Arctic Gold ønsket og hadde en kort tidshorisont for, sier hun.

– Ville en ordning som den i Grønland ha vært en ide å tenke på i Finnmark der man må betale for oppryddingen før man får starte utvinning? 

– Det kunne høres som en god ordning, der man ikke kan gå konkurs og slippe å rydde opp etter seg, sier tidligere sametingspresident Keskitalo til slutt.

Denne saken var først på trykk i det redaksjonelle eAvis-magasinet Kampen om verdier, utgitt av Altaposten.