– Riktig dyretall gir bærekraftig reindrift

Arealkonflikter kan ikke vinnes av samme part hver gang.

LÆRERIKT: Landbruks- og matministeren fikk se reinflytting med pram og var også med på tradisjonell flytting på fjellet med scooter. Her er han i Bukta i Alta for å se lasting av rein ombord i landgangsfartøy.  Foto: Magne Kveseth

nyheter

Som helst fersk landbruksminister, besøkte Jon Georg Dale tidligere i år Alta. Han ville lære reindriftsnæringa bedre å kjenne, samt få et innblikk i melkekvoteproblematikken for bøndene i Finnmark. Rettssaker sto for døra i en rekke tilfeller, hvor reindriftsutøvere ikke hadde fulgt myndighetenes pålegg om å redusere sine flokker. En sak er anket og berammet på nyåret.

Historiske rettigheter

I et intervju med oss om de tøffe kårene for reindrifta, var Dale glassklar på at reglene som er satt for øverste reintall skal følges. Samtidig er han nyansert i synet på hvem som skal ha retten til arealene.

– Jeg er opptatt av og erkjenner at arealspørsmål i Finnmark kan være krevende og jeg er fullstendig klar over at utøvere i så vel reindrifta som i andre næringer synes det er en krevende øvelse å bli enige om arealdisponering. For meg og regjeringen er dette enkelt i noen saker og mer krevende i andre saker. Vi mener den private eiendomsretten er av stor betydning  De som har historisk rett til bruk vil fortsatt ha det, men i slike saker så må man i mange spørsmål balansere mellom de ulike hensynene for hva man skal legge til grunn. Noen ganger vinner reindrifta, andre ganger er det andre interesser som vinner,  noe jeg tror er fornuftig over tid, sa Dale.

– Synes du det er uthalingstaktikk fra reindriftsinteressene når de først ber om forlenget frist for å anke og så lar være å anke når fristen er ute?

– Det skal jeg være forsiktig å ha noen mening om. Ulike institusjoner har en demokratisk rett til å benytte seg av høringsrunder og be om forlenget tid, så er det spørsmål om dette innvilges. Det er lurt å spille med åpne kort og det er enklest å komme sammen og ta dialogen, forsøke å snakke godt sammen og se etter løsninger man kan leve med, så ikke resultatene blir de verst tenkelige. Og når beslutninger er tatt må man finne de best mulige tilpassede løsningene, sier landbruksministeren.

– Noen vil hevde at et hull i bakken hvor man kan skape 100 arbeidsplasser, neppe kan ødelegge beiteland når man driver underjordsdrift i ei gruve, mener du dette vil skade reindrifta?

– Dette er vanskelig å svare på uten å ha gått inn i det i detalj. Det er en evig diskusjon i disse spørsmålene og i andre arealspørsmål hvordan man kan beregne hvor mye areal som påvirkes. Når det gjelder vindmølleparker, så vil det være stridstema om man kan si at bare arealet som vindmølla står på går tapt og blir berørt, eller om det er hele området der det er satt opp vindmøller. Her vil det være et spørsmål hvordan eksempelvis reindriften påvirkes av dette og på generelt grunnlag vil jeg si at en hver næringsutøver har rett til å hevde forringelse av sitt område. Når det gjelder den aktiviteten du nevner for Nussir, så er regjeringens posisjon at det er grunnlag for å tillate den, og det blir da min posisjon som en del av regjeringen. Samtidig skal vi være ærlige på at det alltid vil være interessekonflikter, derfor er det også at man må evne å ta en beslutning. Det verste er å ikke gjøre det og her som i andre konflikter, så må også reindrifta akseptere at den må vike hvis storsamfunnet ser behov for å tillate en aktivitet som gruvedrift er, sier Dale.

Sin egen fiende verst?

– Synes du reindrifta ødelegger for sitt eget omdømme hvis man opprettholder høyt reintall, ikke reduserer og heller ikke sørger for at næringa er kjøttprodusenter?

– Svaret på dette er både ja og nei, men den situasjonen som du nevner har ikke vært utprega. Næringa har vist ansvar etter vedtak om rerintallsreduksjon og mange har fått tatt ned flokkene sine. Mange distrikter og siidaandelsledere har gjort upopulære beslutninger i egen siida for å nå de fastsatte kravene og det fortjener de ære for. Enkelte andre har ikke gjort dette og det har jeg lite til overs for. Når vi har fastsatt den måten å ta ned tallet på så vet jeg at det er ulike syn på det og om dette var det beste. Nå har det vist seg å fungere og vi må kunne forvente at de som ikke har redusert i tråd med målsettingene faktisk også gjør det og følger opp, sier Dale.

– Har regjeringa noen fast linje overfor dem som ikke driver reindrift på heltid, bør hobbydriverne ut av næringa?

– Interne forhold i siidaen må være opp til siidaen selv å ordne opp i, men samtidig skal man ha lønnsomhet i produksjonen over tid og sikre at flere velger dette som yrke. Skal man få det til må man ha lønnsomhet og da går det ikke at det er for mange som skal dele inntektene. Men det mener jeg er naturlig at siidaene selv organiserer, sier Dale.

– Hvis de vil organisere det slik at det er noen heltidsutøvere som i større grad lever av dette eller at noen har deltidsjobber andre steder, må det være opp til sidaandelslederne selv å beslutte ut fra det ansvaret de selv er satt til å forvalte, sier landbruksministeren.

– Så du er ikke redd for at næringa ender opp som en ren museumsgjenstand?

– Neida, jeg mener reinkjøttet er et fantastisk produkt. Og reindrifta er en viktig del, en ting som kulturbærer, men også som forvalter av naturressursene i store geografiske områder i Norge, og det mener jeg har verdi. Jeg tror reindriftsnæringa har potensiale til å utnytte dette enda bedre. Og da skjønner man at framtida i reindriftsnæringa ligger i at man faktisk har et dyretall som er økologisk bærekraftig og som beskatter naturressursene slik at det tåles over tid. Med det kan man både legge grunnlaget for å ha ei økonomisk framtid, som næring og også klare å ivareta noen av de kulturelle aspektene som ligger i reindrifta i de samiske områdene, avslutter Jon Georg «Goggen» Dale.

Denne saken var først på trykk i det redaksjonelle eAvis-magasinet Kampen om verdier, utgitt av Altaposten.