At akkurat Anne Gerd Paulsen blir foreslått til å motta heder og julestjerne kommer ikke som noen overraskelse på noen andre enn henne selv.

– Anne Gerd stiller opp for andre mye mer en noen andre jeg kjenner, sier tante Sigrid Losvar, når vi er på tur hjem til Anne Gerd i Kaiskuru.

– Å, det var derfor du ringte, utbryter Anne Gerd når vi forteller om vårt  ærend.

– Det var veldig hyggelig.

Så geleider hun oss inn på kjøkkenet, der det er minst rot ifølge Anne Gerd.

Altaposten har skrevet om Anne Gerd og hennes utrettelige engasjement ved flere anledninger. Nå er hun ikke helt bekvem med at hun skal i avisen igjen, men hvis det kan hjelpe Christian med å få noen småjobber, så er det greit.

– Jeg må vekke Christian, nå får han en sjokkvåkning, ler Anne Gerd.

Stort hjerte

Christian Andrei Galan er fra Romania og for tiden bor han hjemme hos Anne Gerd i Kaiskuru. Han går på norskkurs tre dager i uka og vil gjerne ha litt mer å henge fingrene i når han ikke går på skole.

– Jeg traff Christian første gang for ett år siden, så gikk det en tid før jeg så han igjen, forteller Anne Gerd.

– Jeg så at han ble litt skeptisk til denne «gamle dama» som inviterte han på søndagsmiddag – så jeg måtte fortelle han at jeg ikke var gal, ler hun.

– I'm not crazy – I only have a big heart, var ordene hun valgte å bruke.

Gutten gjorde inntrykk på Anne Gerd, da han fortalte at han dagen før han kom på middagsbesøk, hadde brukt lørdagskvelden og natta til å samle tomflasker rundt om i Alta. Det var samme lørdagen han fylte 20 år. Anne Gerd synes ikke det var mye til bursdagsfeiring.

Utvidet familien

Rumeneren er ikke den første som får nyte godt av Anne Gerds store hjerte. I løpet av årene har «familien» ekspandert med folk fra forskjellige verdensdeler. Hun er blitt både «mamma» og «bestemor» til mange flere en sine egne to barn.

– Jeg er jo veldig glad i barn, smiler hun, men jeg sier ikke ja hvis jeg ikke har tid. Sier man ja til å bli noens bestemor, må det gjøres skikkelig.

Husrom

– Jeg har jo dette store huset – det hadde vært synd å sitte her alene, forklarer hun, når vi prøver å si at det ikke er vanlig å ta fremmede i hus.

Og det er jo egentlig svar godt nok.

Selv sitter hun igjen med mange gode minner og vennskap som helt sikker kommer til å vare livet ut. Hun tror kanskje hun er litt gammeldags og forteller at hun liker det gamle samfunnet der folk satt i lag og jobbet – de hadde omsorg for hverandre.

– I dag har vi mye materielle ting og mindre omsorg, tror Anne Gerd.

I tillegg til å gi husly hjelper hun til med forskjellige praktiske ting, alt fra jobbsøking til å få kjøpt seg eget hus.

– I dag skal vi ordne med ID-kort til Christian, så han slipper å bli kastet av bussen, opplyser hun.

Kulturformidler

Når vi hører om alt Anne Gerd holder på med, skulle man tro at dagene var velfylte med gjøremål, men hun har faktisk også en vanlig jobb. I 19 år har hun jobbet som kulturformidler i Folkeakademiet. Har du sett «Bukkende Bruse» i høst var det Anne Gerd som hadde tilrettelagt for de 34 forestillingene som ble avholdt i Nord-Norge. I tillegg bruker hun naturen flittig.

– Jeg må gå tur, det er helt nødvendig for helsa, sier hun.