– Å, Kari – mitt lille gull! Hva har du funnet på nå?

Karianne Lyng Wirkola har forsikret seg om at bestemor Karin Bakke Wirkola er hjemme, slik at vi kan få overlevert henne en av Altapostens julestjerner. Og det er bestemor som kaller Karianne for Kari. Karianne synes nemlig bestemor er den beste.

– Bestemor er blid og snill med alle! Så passer hun på alle sammen rundt seg, forteller hun.

Overrasket

Jo, bestemor er hjemme, men hun er ikke helt forberedt på Altaposten og kameraoppbudet. TV Nord er nemlig med for å overvære det hele, slik at de kan lage et innslag til en av sine God Jul Alta-sendinger.

– Vent, vent – jeg må få ordnet meg litt, sier hun, men så må hun bare gi barnebarnet enda en klem – selv om hun ønsker å få på seg litt mer tøy, kameraene går jo, tross alt. Men innimellom filmkameraer, klemming og gledestårer, får hun dratt på seg en ekstra topp.

– Nei, men – dette var kjempeskøy, fastslår hun, dette hadde jeg aldri kunnet drømme om.

Omsorg

Nå har Karin og hennes mann Arne Wirkola bodd i Vertshushagen i nesten fem år, og det er Karin som av tar seg av pleie i forbindelse med Arnes sykdom.

– Hun har omsorg og pleie for sin syke mann, han har blant annet Parkinson, skrev Karianne til oss.

– Så drar hun rundt på sykehjemmene i Alta for å spille og synge – og spre glede, skrev hun videre.

Karianne begynte som Helsefagarbeider-lærling på Vertshuset i august og tenker at hun vil bli sykepleier med årene. Dermed får hun besøkt bestemor nesten hver dag.

– Vi har det veldig fint i Vertshushagen, sier Karin.

Karin og Arne har jobbet i 18 år med å hjelpe og rehabilitere mennesker som har kommet ut av kurs på grunn av rusavhengighet på Evangeliesenteret i Karasjok. Stiftelsen Evangeliesenteret er forankret i Pinsemenigheten.

ELSKER Å SPILLE: Karin Bakke Wirkola elsker å spille og synge. Foto: Lill Vivian Hansen

Elsker å spille

– Jeg elsker det, sier bestemor selv, om livet som «trubadur».

På repertoaret står en rekke viser, salmer og kristne sanger. Den aller siste sangen i Karins «katalog» er Lars Bremnes’ «Hvis æ kunne skrive på himmelen».

– Den er så fin, sier hun.

Karin har klokkertro på at musikk kan gjøre underverker. Hun har opplevd at Alzheimer pasienter som ikke husker noen ting – har fått liv i øynene og sunget med på de gamle visene. Hun er kjempeglad for at ordningen med den Kulturelle spaserstokken ikke ble lagt ned.

– Til og med hos dem som ikke har språk, kan man se at de prøver å forme ordene med munnen, forklarer hun. Det viser at musikken når inn til disse menneskene.

Hun spiller ofte sammen med presten og organisten når de er på sykehjemmene.

– Og så har jeg spilt til dans på Elvebakken sykehjem, jeg og gitaren, det var veldig moro,  smiler hun.

Og så, med bare litt nøding, drar hun frem gitaren og synger sin versjon av "Hvis æ kunne skrive på himmelen".