Fylkesrådmann Øystein Ruud har innstilt overfor fylkestinget at Finnmark fortsatt skal bestå som egen region.

– Finnmark er i dag landets største fylke, og dagens geopolitiske situasjon tilsier at nasjonens suverenitetshevdelse fortsatt bør være en viktig faktor i vurderinger av regionstruktur. Det er viktig med et bosetningsmønster som viser at Norge har et velfungerende og kompetent samfunn nær grensen mot Russland, heter det i en pressemelding fra Finnmark fylkeskommune.

Finnmark som egen region begrunnes med:

  • Opprettholdelse av desentrale strukturer

  • Vektlegging av nærhetsprinsippet når det gjelder folk og offentlige etater og institusjoner

  • Reell demokratiutvikling

  • Suverenitetshevdelse, med vekt på vår grense til Russland

  • Eierforholdet til land og vann i Finnmark

  • Den sterke identitetsfølelsen finnmarkingene har til eget fylke

– Fylkesrådmannen kan ikke se at det er lagt opp til overføring av oppgaver til regionalt nivå som tilsier behov for større regioner. Det er derfor vanskelig å se hva som er hensikten med reformen, utover det å redusere antall fylker i Norge, heter det.

Og videre:

– Fylkesrådmannen kan ikke se hvordan det skal bli lettere for innbyggerne i Finnmark å øve innflytelse på politikken i et sammenslått Finnmark og Troms, og viser til de store avstandene i fylket.

Én stemme

Fylkesrådmannen viser til at det i regiondebatten ofte vektlegges at Nord-Norge vil få større gjennomslag i Oslo hvis vi taler med én stemme.

– Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om ikke tre stemmer gir en større gjennomslag enn en stemme? Hvis én stemme skal tale for en befolkning som strekker seg over et område fra Helgeland til Øst-Finnmark, vil det etter fylkesrådmannens mening være svært viktig og kanskje vanskelig å bli enig om hva den ene stemmen skal si. I en slik kamp vil sannsynligvis Finnmark med sine 75.000 innbyggere også ha problemer med å nå frem internt i regionen, skriver Ruud.

I innstillingen heter det også at sammenslåing av fylker må skje på bakgrunn av frivillighet, og at Finnmark må framover få en formell utviklerrolle i utøvelsen av nordområdepolitikken.