– Dette er penger det lukter av

MDG: – Fattige kommuner blir kjøpt for å tilrettelegge for vekst.

JUDAS-PENGER? MDG og Frode Lindal vil ikke bruke begrepet Judas-penger om millionene som nå vil komme inn fra oppdrettsnæringen, men synes det er ille at dersom kommuner lar seg kjøpe til å nedprioritere miljøet. Han mener miljøet per i dag ikke tåler ny vekst i en oppdrettsnæring som allerede er spredt over hele Vest-Finnmark.Foto: Fotomontajse Altaposten

nyheter

Frode Lindal og MDG er støtteparti for den politiske ledelsen i Alta, og vil trolig finne fram til et enhetlig budsjettopplegg med resten av ordførerpartiene i Alta. Der Ap og Ole Steinar Østlyngen jubler over engangsinntekten og «julegaven» på 21 millioner kroner fra oppdrettsnæringen, er applausen hos MDG langt mer forbeholden. Når det gjelder Havbruksfondet og årlige millioninntekter til Alta kommune fra 2017, er Lindal klar til å bruke pengene, men  partiet innrømmer at de holder seg for nesen.

– Dette er penger det lukter langt mer av enn de 21 millionene vi har fått for grønne konsesjoner. Pengene som vil komme årlig er en avlat for økt vekst og økt miljøutfordringer. Fattige kommuner som sliter med miljøutfordringene blir kjøpt for å tilrettelegge for vekst. Kommunene som allerede har tilrettelagt for oppdrettsnæringen og nådd taket, får ikke ei krone, hevder Lindal.

Miljøet viktigst

Tidligere varaordfører og nåværende statssekretær i fiskeridepartementet, Ronne Berg (Frp), mener Lindal og oppdrettsskeptikerne i kommunestyret i Alta ikke har noen grunn til å holde seg for nesen. Han avviser at Havbruksfondet skal brukes til å kjøpe seg fri fra kritiske miljørøster.

– Fra 2017, når Havbruksfondet tar til å virke, vil kommuner som legger til rette for vekst premieres. Det handler om god forvaltning, der vekst kun skal tillates når det er miljømessig akseptabelt, og hvor miljøet har førsteprioritet, påpeker Berg.

Han forklarer at Havbruksfondet er et vekstregime med regionale inndelinger. Det åpnes for seks prosent vekst annenhvert år, som oppdretterne må betale for. Kommunene vil få hoveddelen av samfunnsavgiften for veksten, det har vært jobbet ut fra 70 prosent til oppdrettskommunen. Resten går til stat og fylke. I høringsutkastet ble inntektene for Alta kommune anslått til å være mellom 10 og 40 millioner kroner hvert andre år, penger som kan pløyes rett inn i driftsbudsjettet. Omregnet i distriktsskoler vil maksimal uttelling kunne bety at fire distriktsskoler på Kåfjords størrelse kan opprettholdes.

– Fantastisk nyhet

En av de som jubler mest over dette er den lokale «finansministeren» Ole Steinar Østlyngen (Ap). Salget av 10 grønne konsesjoner i Finnmark, hvorav  to er i Alta, kom ikke som noen overraskelse. Han har imidlertid ingen hast med å bruke de 21 millionene som er forbehold investeringer. MDG og SV har internt kommet med krav om hvordan millionene skal brukes.

– Dette er penger som må brukes til å skape alternative framtidige miljønæringer, påpeker Lindal og lanserer et næringsrettet miljøfond.

Østlyngen blir imidlertid overrasket over at Alta kommune neste år kan hente inn årlig fem til 20 millioner kroner i vederlag fra oppdrettsnæringen, og styrke  et stramt driftsbudsjett.

– Helt fantastisk. Vi skal ikke gamble med verken med villaksen eller fjordmiljøet, men samarbeide med ei næring som er blitt svært viktig for Alta.

– Har Ap samarbeidskonstellasjonen med seg på å bygge lakseslakteri på Langnes?

– I kommunestyret er både MDG, SV og Venstre, slik jeg forstår det, mot lakseslakteri her. Spørsmålet både til mine samarbeidspartnere og Venstre er om nei til lakseslakteri innenfor grensene for Nasjonal Laksefjord innebærer at de vil kreve slakteriet på Simanes, som er mye nærmere Altaelva enn Langnes, legges ned?

– Nå skal Nasjonal Laksefjord først evalueres, og dersom evalueringen tilsier at oppdrettsaktiviteten må reduseres vil det fra vår side være aktuelt å kreve stenging av lakseslakteriet på Simanes, sier Frode Lindal.

– Idiotisk spørsmål

Leder i Alta SV, Tommy Berg, er helt uvitende om pengene som nå strømmer inn fra oppdrettsnæringen.

– Kan oppdrettsmotstanderne i SV rent moralsk være med å bruke pengene?

– Et ganske idiotisk spørsmål. Har vi noe valg? Vi er kun tre i kommunestyret og flertallet er jeg ganske sikker på ikke synes at det lukter av disse pengene, sier Berg før han legger til:

– Men jeg tror alle som så torsdagens Brennpunkt med søkelys på oppdrettsnæringens metoder, og forsøk på å kjøpe forskermiljø for å framstå i et bedre lys, forstår at vi som kommune ikke kan la oss kjøpe. SV vil fortsatt ha et kritisk utgangspunkt i forhold til oppdrettsnæringen og miljøutfordringene som følger med den.

– Ikke sikkert at næringen vil betale

I Alta kommune er det neppe noen som kan det nye Havbruksfondet bedre enn næringssjef Jørgen Kristoffersen. Han advarer politikerne mot å ta inntekter fra fondet på forskudd.

– Departementet har i sitt høringsutkast anslått Alta kommunes inntekter til 10 til 40 millioner kroner annenhvert år. Foreløpig er min vurdering at det er for mange ukjente i regnestykket til at det mulig å budsjettere med noe som helst. Det kan bli «alt eller ingenting», sier Kristoffersen.

Næringssjef Jørgen Kristoffersen.Foto: Kita Eilertsen

Havbruksfondet er basert på at oppdrettsnæringen skal betale for en vekst på inntil seks prosent hvert år, og at det skal betales inn til fondet sentralt og så fordeles ut på kommunene der veksten reelt har skjedd.

– Det er et åpent spørsmål om oppdretterne vil betale, og hvor mye som vil komme inn i fondet. Så langt har vi sett en utvikling der oppdretterne har klart å skaffe seg gratiskonsesjoner, ekstraordinære konsesjoner som har vært basert på blant annet opplæring. Fordelingen mellom kommune, fylke og stat er heller ikke endelig fastsatt, selv om kommunene vil få størsteparten av inntektene, sier Kristoffersen.

Alta kommune har gjennom 30 år lagt til rette for- og vært vertskap for havbruksnæringen. Gjennom tre generasjoner av kommuneplanens arealdel har kommunen fulgt opp næringen med utvikling av gode lokaliteter. I gjeldende kommuneplan er det samlet sett satt av drøyt 20 kvadratkilometer til oppdrettsformål.

Alta er i dag landets fjerde største oppdrettskommune i forhold til biomasse. I forhold til størrelse på lokaliteter vil lokaliteten Mortensnes på 7200 tonn, bli en av landets største lokaliteter dersom konsesjon blir gitt. Oppdrettsnæringen var fram til år 2000 lokalt eid. Etter år 2000 har det lokale eierskap gradvis blitt utvannet, og i dag er eierskapet enten nasjonalt eller internasjonalt.