Under Agenda Nord-Norge-konferansen på Scandic Alta i går manglet det ikke på næringslivsfolk og politikere som mener at Nord-Norge ikke får utløst sitt potensial.

– Det er bare sååå bak mål at vi i Nord-Norge ikke klarer å snakke med en felles stemme, sa eksempelvis svolværing og professor i marin systemøkologi, Kriss Rokkan Iversen fra kompetansebedriften SALT.

Stakkarslig

Kristin Clemet fra den høyrevridde tankesmia Civita fulgte opp.

– Bildet av Nord-Norge er at det er noe stakkarslig hvor alt er dårligere enn i resten av landet. At man er en landsel som er offer for omstendigheter man ikke selv kan gjøre noe med. Denne avhengighetskulturen mener jeg man må bort i fra, sa Clemet, som på vegne av Civita og på oppdrag fra Agenda Nord-Norge la frem et scenario for hvordan Nord-Norge kan og bør se ut i 2030.

– Man blir ikke populær av å komme til nord og fortelle hvordan ting skal gjøres, men det er det oppdraget vi har fått, sa Clemet.

Mobbet for dialekta

Selv er hun født i Harstad, men flyttet til Oslo som treåring, hvor hun straks la fra seg tromsdialekta fordi hun ble mobbet. Nå er hun opptatt av at man i nord må skape seg en regional mulighetskultur, ved at Nordland, Troms og Finnmark blir en felles slagkraftig region. Dette mener hun vil føre til at man får mer tyngde og gjennomføringsevne, samt at man også kan få beholde større del av verdiskapingen.

– 25 prosent av Norges befolkning har aldri vært i Nord-Norge, hvorfor skal de få bestemme så mye over dere, spurte Clemet.

– Skryt av hverandre

Nå kan det se ut som om sjansene for sammenslåing ikke er overhengende. I Finnmark er man ikke samstemt politisk og i Nordland har man betakket seg. Synd, mener blant annet Kriss Rokkan Iversen.

– Regiontanken bør gripes med begge hender og vi bør begynne med en framsnakkingsreform. Vi må fortelle suksesshistoriene. Vi må spille hverandre gode og unne hverandre hver eneste seier, sa Iversen, til rungende applaus.

Marte Gerhardsen fra den venstrevridde tankesmia Agenda snakket varmt om kompetanseoppbygging i nord.

– For å unngå frafall i videregående skole må man begynne jobben allerede i barnehagen, sa Gerhardsen som mener kompetansen i barnehagene er kjempeviktig.

For mange offentlige jobber

Clemet innrømmet at det er kompetente folk i Nord-Norge også, men at en stor del av disse sitter i offentlige stillinger.

– Det er jo synd at så mange godt utdannede sitter rundt i kommuneadministrasjonene. Men hvis vi legger ned fylkeskommunene og slår sammen flere kommuner, vil det jo bli masse human kapital til privat næringsliv, mente Kriss Rokkan Iversen.

Uvitende søringer

Etter at man hadde snakket lenge og vel om alle mulighetene og om hvor dårlig vi i nord forvalter dette, kom Kristin Clemet med en innrømmelse under sofadebatten der hun, Iversen og Gerhardsen deltok.

– Jeg tror ikke det har gått opp for søringene hvor bra det egentlig går i Nord-Norge, sa Clemet og skapte kanskje med det litt større selvtillit hos finnmarkinger, tromsværinger og nordlendinger i salen.