Kommuneoverlege i Alta, Frode Øvrejord, er selv same og samisktalende. Han er enig med ordføreren i Kautokeino, og sier at der Hammerfest har hatt få samisktalende fastleger har Alta hatt fire, fem.

– Akkurat nå tror jeg det bare er to, men jeg deler Vasaras vurdering av at et sykehus i Alta ville hatt gode utsikter til å rekruttere samisktalende, sier Øvrejord.

Utrederne fra Oslo Economics berører muligheten for å rekruttere samisktalende personell. I rapporten skriver Oslo Economics:

«Mye av helsetilbudet til den samiske befolkningen vil være lokalisert i Karasjok, og blir ikke berørt av hvorvidt akuttsykehuset i Vest-Finnmark ligger i Alta eller Hammerfest. Men for de behandlinger som ikke tilbys i Karasjok, vil en flytting av sykehuset kunne ha betydning. Reisetiden, som er behandlet i kapittel 3, vil i snitt bli kortere for beboere i de samiske kjerneområdene (Kautokeino, Karasjok, Porsanger). Denne virkningen er likevel ikke spesifikk for den samiske befolkningen. Tilgangen til personell som behersker samisk språk er derimot en virkning som kun berører samene.

En studie har vist at leger som har inngått i såkalt samisk kvote i medisinerutdannelsen i svært liten grad velger å arbeide på sykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Kun én av 27 undersøkte leger var ansatt i Finnmarkssykehuset på undersøkelsestidspunktet. Det kan være slik at denne andelen ville økt, dersom sykehuset i stedet var plassert nærmere de samiske kjerneområdene.»