– Ja, nå har vi tre store sesonger og det er jul, påske og halloween. Før var påske den aller største sesongen, når alle skulle fylle påskeeggene, men nå har halloween er blitt den største, bekrefter smågodtkonge og Europris-sjef i Alta, Gunnar Ottesen.

Han har ikke et omsetningstall å komme med, men:

– Salget 10-12-dobler seg.

Rives vekk

Når Altaposten stikker innom det største utsalgsstedet for smågodt i Alta tidlig fredag formiddag, står det fire-fem rødkledde ansatte og fyller opp smågodtdisken i hurtig tempo.

– Ja, det er ferskt hele tida og det er nesten så vi kan helle det rett ned i posene til kundene, ler Unni Synnøve Wasskog Kjellmann, som tilbyr nedsatt godteri siste uka før halloween.

Eksploderte

Halloween er natten før allehelgensdag, 1. november. Den feires med at barn kler seg ut og går fra dør til dør og sier «knask eller knep?», som er den norske oversettelsen av «trick or treat?», og får godteri fra folk i nabolaget. Halloween har sin opprinnelse fra England og Irland, men kom til Norge som en kulturimpuls fra USA. I Norge fikk feiringen sitt gjennombrudd på begynnelsen av 2000-tallet. I Nord-Norge trolig litt senere.

– Vi har hele veien hatt litt salg av godteri og kostymer, men for tre-fire år siden eksploderte det, sier Ottesen som kan skilte med både gresskar, pynt, skjellett, hodeskaller og heksedrakter.

–  I begynnelsen hadde vi problemer med å sette opp de skumle draktene i butikken, men vi ser at ingen lar seg skremme, heller ikke barn, som synes det er kjempemorsomt å komme inn å se på alt utstyret.

Kjøreregler

Halloween en omdiskutert tradisjon i Norge. Debatten går fortsatt heftig blant foreldre om barna skal få lov eller ikke, om man skal slå av lyset og late som om man ikke er hjemme eller om man skal dra bort akkurat den helga. Andre synes det er kjempeartig og kler gjerne opp barna og blir med dem på «tiggerferden».

– Jeg kjenner igjen alt dette, jeg er selv forelder. Jeg føler vel at tradisjonen er kommet for å bli og at man har fått kjøreregler som alle respekterer. Eksempelvis at når utelyset slås av, så vil man ikke ha besøk, sier kjøpmannen.

– For noen år siden var det en hendelse i Alta der barn hadde ødelagt en dør med ketchup, mener du at man ikke lenger behøver være redd for hærverk om man velger å ikke gi godteri?

– Nei, min oppfatning er at barna overholder og respekterer reglene, sier Gunnar, som tror barna er godt instruert hjemmefra.

– Det er også mange som i stedet for å la barna gå på dørene, heller arrangerer fellesarrangementer rundt på skoler og lignende.

Får skylda

Selv har han som handelsmann lang erfaring i å bli beskyldt for å stå bak den amerikanske skikken.

– Det er jo noe vi hører: at dette er et stunt som handelsstanden har funnet på, men det stemmer ikke. Vi tvinger ingen til å kjøpe noe de ikke vil ha, sier han.