Som tidligere skrevet i vår omtale av Bruer-saken har Altaposten tatt for seg advarselen (2. desember 2014) Bruer fikk, varselet om oppsigelse (5. januar 2015), oppsigelsen (26. januar 2015) og avskjeden (4. februar 2015).

Ved slutten av forklaringen til adminsitrasjons- og personalansvarlig ved skolen, assisterende rektor Ann Kristin Strøm, påpekte Bruers advokat Eirin Halvorsen Lillehof fram at det gikk veldig kort tid mellom advarselen – som ble utferdiget 2. desember men gitt Bruer først da han kom tilbake fra jobb 10. desember 2014.

– Mellom 10. desember og siste dag før juleferien er det til sammen åtte virkedager. Varselet om oppsigelse ble gitt Bruer første virkedag etter juleferien. Hva skjedde på de få dagene som gjorde at det var grunnlag for å sende forhåndsvarsel om oppsigelse? spurte Lillehof.

– Jeg opplevde da Bjørnar kom tilbake på jobb at vi var tilbake på null. Alt var som tidligere og jeg så ingen forbedring hos han, sa Strøm.

– Og jeg tenker litt motsatt her. Her har vi en leder som har fått en advarsel, når han kommer tilbake på jobb så er det snakk om åtte dager, ja, men jammen kan du snu mye på åtte dager! Det ville ikke vært noen problemer for han å vise at han hadde en endret holdning til en rekke av forholdene, sa Strøm.

– Men åtte dager er kort tid?

– Ja, men når Bjørnar kom tilbake på jobb og jeg ikke opplevde noen endringer – hvor lang tid skal man gi etter en advarsel, dersom du ikke ser noen endringer, spurte Strøm.

– Det forutsetter kanskje at den andre parten mener det var grunnlag for påstandene som ble lagt fram?

– Jo.

– Bruer og Fagforbundet bestred jo grunnlaget i advarselen?

– Jo, men vi sto på det, sa Strøm.

Strøm la i sin forklaring fram et budskap om at hun «håpet intenst» at Bruer og henne skulle komme til enighet og kunne jobbe videre sammen.

– Vi hadde ingen «plan» for å bli kvitt Bjørnar. Jeg hadde et ønske om å finne løsninger, finne ut hvordan vi kunne snu det hele og komme på rett kjøl. Det var ikke slik at jeg tenkte «vi må bli kvitt Bjørnar». Slik var det ikke.

Strøm avsluttet sin forklaring med å si:

– (Bruers advokat) Lillehof innledet med å si at dette var en sak som handlet om at vi hadde et selvstendig mål om å få Bjørnar ut, antakelig fordi vi ikke likte han eller noe slikt. Men mitt utgangspunkt var at vi hadde et selvstendig mål om å få en ledelse ved elevboligene som var leder, og det var ingenting i veien for at det ikke kunne være Bjørnar.