– Vi lar kirkeklokkene lyde for å vekke oss til stadig bønn og ansvar for lidende i Syria og Irak, sier soknepresten i Alta.
Varsel fra biskopen
Torsdag denne uken fikk sokneprest Øyvind Oksavik en beskjed fra sin biskop Olav Øygard.
– Biskopene og kirkerådet har sendt ut en anbefaling om at det klemtes eller ringes i kirkeklokkene, på grunn av den spesielle situasjonen i Syria og Irak, sier Oksavik, som også er fungerende prost i Alta prosti. Man kan velge å ringe eller nøye seg med å klemte, og her i Alta har man ennå ikke bestemt seg.
– Vi tenker at det er særlig aktuelt å gjøre dette i de kirkene der det er gudstjeneste på søndag, og hos oss vil det ringes eller klemtes i Nordlyskatedralen Alta kirke og i Elvebakken kirke, sier Oksavik.
Markeringen skjer førstkommende søndag 23. oktober, i kvarteret mellom klokken 13 og 13.15. Samtidig starter tv-aksjonen for fullt.
Drar neppe hjem
– Bakgrunnen er tragedien som utspiller seg i krigen i Syria, særlig i tilknytning til storbyen Aleppo, sier Oksavik. Han sier at flere av de kristne som har flyktet fra Syria, og som har blitt en del av Alta menighet, kommer fra denne byen. En by de trolig aldri kan vende tilbake til. I disse dager er vi vitne til en storoffensiv mot Mosul, men skulle byen bli frigitt så sier blant andre forfatter og journalist Lars Akerhaug at den kristne minoriteten neppe vil risikere å flytte tilbake dit.
– Til det har forfølgelsen av kristne over tid vært for voldsom, sier soknepresten vår, og sier det var Kallio lutherske kirke i Helsinki som forrige uke startet med å ringe i kirkeklokkene hver dag klokka 17.
Hør vår forbønn
– Flere kirker har fulgt eksempelet fra Helsinki, slik at det nå ringes over hele verden, fra USA til Australia, sier Oksavik, som i forkant av klokkeringingen har blitt oppford- ret til å ta en forbønn inn i gudstjenesten. Den begynner slik, og resten kan du høre i kirkene på søndag: «Barmhjertige Gud, du hører vår klage og kjenner menneskers nød. I dag roper vi til deg for alle som lider i Syria og Irak. Vi ber for dem som er drevet på flukt, og minnes dem som ble drept eller døde da de flyktet. Lenge har vi bedt, og vi spør: Hvor lenge, Herre, hvor lenge må de og vi vente?"