Både Sametinget, Finnmark fylkesting og Fefo mener bosatte i fylket må få mer innflytelse på forvaltningen av de rike naturressursene.

– Finnmarksloven slår fast at forvaltningen av disse ressursene skal skje til beste for innbyggerne i fylket. Sametinget, Finnmark fylkesting og Fefo er enige om at befolkningen i Finnmark må få større innflytelse ved sentrale reguleringer av jakt og fiske.  Fefo skal ivareta interessene til lokalbefolkningen i Finnmark, og det er de bosatte i fylket som har opparbeidete selvstendige rettigheter etter finnmarksloven, heter det i en felles pressemelding

De har også utarbeidet tre punkter for å styrke innflytelsen

1. Når sentrale myndigheter regulerer jakt og fiske opplever man i Finnmark at det legges lite vekt på kunnskap om lokale forhold, og at de lokales rettigheter i svært liten grad hensyntas. Tvert i mot kan det se ut som om at det er interessene til jegere og fiskere fra resten av Norge som det tas mest hensyn til.  Dette har man særlig opplevd med reguleringer av sjølaksefiske og senest ved Miljødirektoratets forslag til nye jakttider.

2. Økt fokus på bærekraftig forvaltning og kunnskap om høstbare bestander på Finnmarkseiendommen det siste tiåret gjør at man i dag har gode verktøy for å sikre en ansvarlig forvaltning av vilt- og fiskeressurser i Finnmark. Ut fra dette etterlyser partene en større innflytelse for fastsetting av rammene for blant annet sjølaksefiske og jakttider, slik at dette i større grad kan tilpasses lokale brukere, og dermed ivareta samisk kultur og tradisjonell utmarksbruk enn hva tilfellet er i dag.

3. Som landets desidert viktigste fylke når det gjelder laksefiske og rypejakt, og med hjemmel i Finnmarksloven som har som formål å forvalte til beste for de som bor i fylket, er det naturlig at finnmarkingene også får en betydelig innflytelse når det gjelder å fastsette de rammer som skal gjelde for utøvelse av jakt og fiske i Finnmark. Det er lokalbefolkningen som har rettigheter etter Finnmarksloven, og man har i dag en kunnskapsbasert forvaltning som gir gode muligheter for å legge opp forvaltningen slik at rettighetene ivaretas på en tilfredsstillende måte.