Mens tvunget psykisk helsevern tidligere har vært forbeholdt syke personer som står bak lovbrudd hvor andres liv, helse eller frihet er truet, kommer det 1. oktober en lovendring som kan føre til at det blir mulig å idømme tvunget psykisk helsevern også for personer som står bak «samfunnsskadelige eller særlig plagsomme handlinger» av mindre alvorlig art. Det bekrefter justisminister Anders Anundsen (Frp) overfor Dagbladet. Altaposten har tidligere omtalt endringen, som ble frontet av Ronny Berg (Frp) tidligere i sommer (Pluss-sak).

Mens det tidligere har vært åpnet for å kunne benytte særreaksjoner mot «ustraffbare» personer fra årsskiftet, er dette nå skjøvet fram til 1. oktober, etter hva Altaposten forstår.

– Fra neste måned kan psykisk syke gjengangerkriminelle dømmes til tvungen behandling. Da trer loven om tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg overfor strafferettslig utilregnelige personer i kraft, opplyser Anundsen til Dagbladet.

– Kjempebra tiltak

I Alta har en slik person skapt stort bryderi for befolkningen. «Mannen som ikke kan straffes» har gjennom en årrekke fått flere titalls tiltaler mot seg, både for forhold som har hendt her i byen og andre steder i Norge. Han er etter hva mannens forsvarer forstår en av de viktigste årsakene til at lovendringen nå kommer (se lengre ned i saken).

Til Altaposten sier «mannen som ikke kan straffes» at han imøteser lovendringen justisminister Anders Anundsen (Frp) og hans folk i departementet har jobbet fram. Dette til tross for at ordningen gjør det mulig å straffe han:

– Dette er et bra tiltak. Kjempebra!

– Hvorfor?

– Det er sikkert mange som lenge har vært plaget med utilregnelige folk som meg, både her i Alta og andre steder i Norge.

– Dette medfører at du selv risikerer straff for din aktivitet, hva tenker du om det?

– Jeg bryr meg egentlig ikke. Om jeg skal sitte på et sykehus de neste to-tre årene, så får det så være. Det vil være opp til rettssalen (retten, red. anm) å bestemme. Det er ikke nødvendigvis greit å havne på en psykiatrisk post, det beste ville vært om jeg kunne fått hjelp på yttersiden.

– Får du ikke hjelp i dag?

– Nei. Ikke på yttersiden. Jeg får ikke økonomisk hjelp, eller hjelp til boplass. Det er ingenting der. Det er bare nødtiltak de setter i gang, for å ta toppene når sykdommen slår inn. Jeg håper jo også jeg får skikkelig hjelp, så jeg kan fungere i samfunnet. For jeg har det vanskelig. Det er ikke gøy å være syk.

– Og jeg håper jo at denne endringen kan gjøre at jeg endelig kan få hjelp. Jeg prøver jo også å flytte vekk fra Alta, men det går ikke, sier mannen.

Advokat Harald Grape representerer «Mannen som ikke kan straffes». Foto: Alf-Robert Sommerbakk, Haugesund Avis

– Han har det skikkelig fælt

Mannens forsvarer Harald Grape er usikker på hvilken effekt lovendringen vil ha på sakene mot hans klient. Men overfor Altaposten sier han at han ikke er overrasket over at mannen faktisk er positiv til lovendringen:

– Han ønsker hjelp til å bli frisk. Det har vært hans ønske hele tiden. For han har det ikke bra. Han har det skikkelig fælt og sliter veldig med sine problemer. Det utmatter han.

Advokaten bekrefter det hans klient sier, om at han opplever å ikke få hjelp fra det offentlige:

– Han opplever at han ikke får hjelp. Han opplever for eksempel at han søker økonomisk hjelp, får avslag, blir demotivert og havner ut i rus igjen.

– Uten rus, er han frisk og fin?

– Han har en diagnose, paranoid schizofren. Det rettslig interessante er at det finnes mange schizofrene personer her til lands, som ikke regnes å være utilregnelige nettopp fordi de er stabilt medisinert. Med stabil menes at du medisineres riktig over tid, og at du ellers lever et stabilt liv. Om du gjør som min klient, ruser deg, lever fra hånd til munn og så videre, så er det all grunn til å tro at vrangforestillingene blir hyppigere og verre. Det er det som har skjedd med han, og det er dette som har vært tema i rettssakene mot han – sist nå i vår. Da var han tiltalt for 50-60 forhold over hele landet. Tingretten ville dømme han, men sorenskriveren tok dissens. I lagmannsretten ville de fleste av legdommerne dømme han, men fagdommerne og et mindretall av legdommerne frifant han på bakgrunn av utilregnelighet.

Grape legger ikke skjul på at han forstår at «folk flest» kan ha vanskelig for å vektlegge utilregneligheten, og at de i stedet lar seg provosere av mannen:

– Problemet hans er at han er utilregnelig, og at han sier han er utilregnelig og dermed kan gjøre som han vil. Det er provoserende for folk å høre, og enkelte tror at han ved å si dette viser at han er tilregnelig. Men det er han ikke. Han styres av vrangforestillinger, som ikke minst slår ut når han er i rus. Det er da han blir aktivt psykotisk, sier Grape.

– Han er svært syk

Grape har registrert den omfattende hetsen som har vært mot «mannen som ikke kan straffes», på sosiale medier. Han har også merket seg at enkelte har valgt å benytte nettopp sosiale medier til å identifisere mannen.

– Man skal være veldig forsiktig med å identifisere en psykotisk person på denne måten. For han er utvilsomt svært syk. Per definisjon har ikke han anledning til å inngå en avtale engang, så utilregnelig regnes han å være. Jeg skjønner at folk blir sinna på han, men man er nødt til å sette seg dypere inn i hva som faktisk feiler han. I stedet ser jeg at folk fremsetter åpenbare, grove trusler på Facebook og andre steder, der man oppfordrer til straffbare handlinger av til dels grov art. Det vitner om at enkelte har veldig dårlig kunnskap om sykdommen. De behandler han som frisk – det er han overhodet ikke. Han er så syk at han er strafferettslig utilregnelig. Det sier svært mye, påpeker Grape.

– Stables inn på Ila

Advokaten er i motsetning til sin klient kritisk til lovendringen som nå kommer:

– Dette er en lovendring som langt på vei er kommet på grunn av min klient. Selv frykter jeg at han ikke vil få den behandlingen mange tror ligger i begrepet «tvunget psykisk helsevern». Det er klart at min klient bør få behandling, men i prinsippet får de ikke det. De stables inn på Ila uten å få nødvendig hjelp. Jeg er redd for at «tvunget psykisk helsevern» for slike personer som min klient i realiteten ikke blir noe annet enn et substitutt til fengsel.