Altafisker Småvik mener seien rundt laksemerdene smaker fôr.

– Jeg spiser den ikke personlig, er hans klare melding.

Bakgrunnen for uttalelsen er at forskere fra Nofima, Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og Havforskningsinstituttet har «friskmeldt» sei som beiter ved laksemerdene.

Blir sprengt

Småvik, som fortsatt ror fiske aktivt, sier han har spist mye sei tidligere som har gått på garn i området Mikkelsby. Det er fisk som har spist laksepellets.

– Fisken er ofte sprengt, så jeg spiser den ikke lenger. Jeg har registrert at forskerne har friskmeldt fisken og det er sikkert helt riktig for den er både traust og fin i kjøttet, men det er altså usmak fra laksefôret i denne fisken. Husk at laksen som blir slaktet fra oppdrettsanleggene, den går seg tom for fôr og smak av dette før den blir slaktet, mens seien som står under merdene spiser hele tida og blir derfor sprengt, som vi sier. Det er helt sikkert riktig at dette er rein fisk, men så er spørsmålet om den også spis fra botn, altså at den også spis skiten etter lakseoppdrettet, påpeker Småvik.

Han viser til en undersøkelse som ble gjort blant annet i Dyfjord, der det viste seg at oppdrettsanlegg samlet svært mye forurensing på bunnen under merdene.

Unngår «oppdrettssei»

Han forteller at de har spist mye av denne fisken som sto ved lokaliteten Elva, der Kyrre Olsen hadde lakseoppdrett tidligere. Fisken er både feit og kvit og fin i fisken, men fisken er altså full av fôr og har dårlig smak.

– Eller la meg si det slik, dette er ikke akkurat noen delikatesse, sier fisker Småvik.

Seniorforsker Bjørn-Steinar Sæther, prosjektleder fra matforskningsinstituttet Nofima, skriver i en pressemelding at omtrent annenhver sei som ble fanget nær anlegg hadde spist laksefôr, og blant dem utgjorde fôrpellets mellom 78 og 100 prosent av maten i magesekken. De fant liten forskjell mellom sei fanget nær oppdrettsanlegg og sei som fungerte som kontrollfisk fanget lenger unna anleggene.

Mange har i likhet med fisker Småvik hevdet at seien er uspiselig:

– Våre resultater samsvarer ikke med slike påstander, sier seniorforsker Bjørn-Steinar Sæther, prosjektleder fra matforskningsinstituttet Nofima, i en pressemelding.

Leder Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag. Foto: Arkivfoto

Mener rapport tilslører faktiske forhold

Lederen i Norges kystfiskarlag, Arne Pedersen, er krystallklar når han blir bedt om å kommentere undersøkelsen om at seien som spiser oppdrettspellets er like god. Pedersen fnyser av konklusjonen og hevder det er en årsak til at en slik undersøkelse kommer nå.

– Dette er en rapport som bare tilslører de faktiske forholdene, nemlig at det under alle oppdrettsanleggene i fjordene i Finnmark dannes enorme skitdunger med avfall. Husk at de fleste anleggene ligger inne i fjordene hvor det er alt for liten vanngjennomstrømming, dermed samler det seg masse skit og så oppstår det behov fra oppdrettsselskapene til å flytte sine anlegg, hevder Pedersen.

– Blir fortrengt

Pedersen mener det er en skandale at myndightene i disse tilfellene bare følger gjeldende regelverk og lukker øynene for det som  skjer.

– De behandler søknader om flytting av oppdrettslokaliteter etter regelverket for nye etableringer og bidrar på den måten til at gytefeltene for fjordtorsken legges mer og mer beslag på. Det er faktum at det i dag tas langt mindre torsk i fjordene enn for 20 år siden og årsaken er, etter vår mening i Kystfiskarlaget, at torsken fortrenges av de mange skitdungene som ligger igjen etter oppdrettet, sier den frittalende fiskeren og organisasjonsmannen.

Skandaløs flytting

Han mener de som gir tillatelsene til flytting ikke har noe perspektiv på det de gir tillatelser til og det er akkurat dette kystfiskalaget har utfordret myndighetene på.

– Jeg synes det er en skandale at myndighetene tillater flytting uten å se på årsakene til ønsket om å flytte. Dette er etter min mening sterkt kritikkverdig av Fylkesmannen, som bare behandler søknadene etter gjeldende regelverk, sier Pedersen.

Han legger til at rapporten om at seien er like fin, bare er med på å ta oppmerksomheten bort fra der altoverskyggende problemet, nemlig at gyting ødelegges der avfall fra oppdrettsanlegg har hopet seg opp.