For mange blir det som kanskje skulle være den fineste tiden i året – sommerferien – det stikk motsatte. Det merkes også på Alta krise- og incestsenter og SMISO (senter mot incest og seksuelle overgrep).
– Vi blir ofte oppringt av folk som lurer på om vi holder åpent hele ferien, liksom for å sikre seg og ha en slags «backup» om det skulle bli nødvendig i løpet av sommeren, forteller leder ved senteret, Gunn Andersen.
– Vi har døgnåpent, om det skulle oppstå en akutt situasjon, minner Andersen om.
Flere henvendelser
På Alta krise- og incestsenter har henvendelsene økt jevnt de siste årene. Dette gjør at de ikke lengre kan ha redusert bemanning i feriene. Toppene er like store. men det er mindre avstand mellom det som er «normalt» og toppene. Når fellesferien nærmer seg slutten, vet de at det vil komme en liten topp de siste ukene i august.
– Det er synd å si det, men mange familier kan ikke være sammen i ferien uten at det fører til konflikter, som dessverre ofte ender med vold, forklarer Andersen.
Konfliktene bobler opp i ferien
Konfliktene ligger gjerne der fra før, men i en travel hverdag lar man være å ta opp det som er ubehagelig. Så bobler konfliktene ofte opp til overflaten igjen, gjerne i kombinasjon med alkohol når familien har ferie.
– Vi ser også de samme tendensene i høytidene – jul og påske, sier Andersen.
– Voksne venter gjerne med å ta kontakt til ferien er over, ofte av hensyn til barna, man skal liksom ikke ødelegge ferien, sier hun.
Krisesenter siste utvei
Krisesenteret er ofte siste utvei for de som er voldsutsatt, da har man «brukt opp» familie og venner som tilfluktssted.
– For barna er det helt klart et bedre alternativ å få bo hos en familie i sommerferien enn å tilbringe ferien på et krisesenter. Noen av barna er jo så store at de godt skjønner hva som skjer, fastslår Andersen.
Statistikk
Åtte prosent av alle barn og unge har vært vitne til voldshandlinger mellom foreldrene, viser statistikk fra 2015. Hele 21 prosent av ungdommene i Norge sier at de har vært utsatt for vold i løpet av oppveksten og 6 prosent har vært utsatt for grov vold fra foreldrene (bufdir.no).
– Dette viser at det er mange barn og unge som blir utsatt for vold i nære relasjoner, de nasjonale tallene er godt representative for Alta, sier Andersen.
I kriminalstatistikken «scorer» de tre nordligste fylkene høyt. Tallene for Finnmark viser at 8,1 per 1000 innbyggere er voldsutsatt. Til sammenligning er tallene for Sogn og Fjordane 2,3 per 1000. Disse tallene er registrerte tilfeller. Videre antar man at bare mellom 15 og 25 prosent av voldstilfellene blir anmeldt og registrert (Narud, Kjersti, 2014).
Alle aldre
På krise- og incestsenteret i Alta får de henvendelser fra folk i alle aldre. Alta har en ganske ung befolkning.
– Det er nok like mye vold på steder med en eldre befolkningen, den er bare mer skjult, tror Andersen.
– De tilhører den generasjonen som ikke skiller seg og dermed velger å leve med volden, forklarer Andersen.
– Vi har hatt inne kvinner over 75 år, sier hun.
Mindre synlig i feriene
Familievold er mindre synlig i feriene. Da trenger man ikke ta hensyn til jobb, skole eller barnehage. Derfor kan terskelen for å ty til vold være lavere i feriene enn ellers i året.
– Godt sommervær betyr ofte mer vold, det er i alle fall vår erfaring, sier Andersen.
Hun vil ikke være bastant å si at det er fordi det nytes mer alkohol i godt vær, men det kan ofte synes å være en av årsakene.
Meldeplikt
Alta krise- og incestsenter tar i mot både kvinner og menn samt deres barn som har vært utsatt for vold. Det kan være både fysisk, psykisk og seksuell vold. Senteret har fire rom til disposisjon for voldsutsatte som trenger beskyttelse. Senteret kan også ta i mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Er det barn involvert har senteret meldeplikt til barnevernet. Ellers blir det aldri opplyst om hvem som har søkt tilflukt på senteret.
Ny start
– Vi har ofte hørt at voldsofre søker tilbake til den som har utøvd vold eller andre personer med voldelige tendenser, det blir liksom et mønster som kan være vanskelig å bryte?
– Jeg tror det er fordi vi søker til det vi kjenner – og kjenner vi ikke til annet vil det dermed bli slik at vi søker mot samme typen mennesker, de som utøver vold, forklarer Andersen.
– Vår jobb er å hjelpe, vi går ved siden av, men det er de voldsutsatte selv som «må gjøre jobben» om de vil ut av voldelige relasjoner. Mange velger å flytte fra byen for å slippe å hele tiden måtte se seg over skulderen – for å slippe å være redd, sier hun.SISTE UTVEI: Alta krise- og incestsenter er ofte siste utvei for de voldsutsatte og for barna er det helt klart et bedre alternativ å få bo hos familie i sommerferien enn å tilbringe ferien på et krisesenter, sier Silje Jacobsen og leder Gunn Andersen ved senteret.
Slik definerer politiet vold i nære relasjoner:
Vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold. Voldsutøvelsen er stedsuavhengig. (politi.no)