Jaktlaget som Dahl er en del av har jegere hjemmehørende i Kautokeino kommune. Laget fikk som 50. reserve tilbud fra Fefo om å jakte elg på Aronnes/Elvestrand i år. Det var bare en hake ved tilbudet; jegerne måtte selv ut til samtlige private grunneiere for å sikre Fefo en kontrakt som gjør jakt på eiendommene lovlig.

– Vi diskuterte det i jaktlaget, og selv om det var vår sjanse til å drive elgjakt i Finnmark valgte vi likevel å takke nei. Når Fefo selger ut jakt forventer vi at de har skaffet seg jaktretten, forteller Dahl til Altaposten når vi treffer han i Lakselv under markeringen av at Fefo har styrt grunnen i Finnmark i 10 år.

– Som 50. reserve lurer vi på om 49 andre jaktlag har gjort det samme som oss, takket nei?

Overfor Altaposten opplyser Fefo at jaktlag som ikke har blitt trukket ut ved ordinær tildeling setter seg på reserveliste hvor de fører opp jaktfelt de ønsker å jakta i.De 50 første på lista ønsket ikke å jakta på det omtalte feltet.

Ingen kritiker

For Anton Dahls jaktlag fristet det så lite å måtte løpe rundt i Alta på vegne av Fefo for å sikre grunneiernes signaturer på kontraktene som åpner for jakt, at de til slutt valgte å takke nei. Den profilerte Venstre-politikeren fra Kautokeino applauderer finnmarksloven, og hører vanligvis ikke til kritikerne av Fefo. Det til tross; Dahl mener at Fefo som grunneier har forbedringspotensial i forvaltningen av utmarksgodene i Finnmark, og at forvalteren bør ta innspillet fra jegerne på alvor. Først og frest bør ikke elgforvalteren i Finnmark «presse» jegerne til å gjøre jobben mot private grunneiere, en jobb som opplagt burde være Fefos ansvar, ifølge Dahl.

Alta-problem

På direkte spørsmål hvorfor jakt på privat grunn bare «et problem» i Alta, slår den erfarne elgjegeren fast at spørsmålet er feil.

– Dette er ikke bare en problemstilling i Alta. I Tana hvor jeg har jaktet en del tror jeg de fleste elgene blir felt på privat grunn. I noen tilfeller ordnes det skriftlige kontrakter, men jeg tror mange jegere kun gjør muntlige avtaler med grunneieren. Mitt inntrykk er at grunneierne i Tana ønsker elgjegerne velkommen, og at det enkelt lar seg ordne avtaler. Jeg har ingen grunn til å tro at grunneierne i Alta, inkludert de på Aronnes/Elvestrand, er vanskelige og lite samarbeidsvillig for jegerne. Likevel blir det helt feil at jegerne må løpe rundt og nærmest knegå grunneierne på vegne av Fefo, påpeker Anton Dahl.

Må ut av fylket

Så mye bød  systemet i mot at jaktlaget til Dahl, som ledes av Odd Henrik Hætta,  at det takket nei til tilbudet om å jakta elg på Aronnes/Elvestrand. Noe annet alternativ har Kautokeino-jegerne ikke innen fylkesgrensene, men Anton Dahl ser ikke bort fra at han selv og andre i jaktlaget finner privatvald i Sør-Norge eller andre steder.

– Mitt råd til Fefo er å inngå avtaler med grunneierne slik at det blir oversiktlige og ordnede forhold for jegerne. Da får jegerne det de betaler for og ikke bare halve varen. Avklarte rettighetsforhold før tildeling vil også være det mest ryddige for grunneieren.

Lokale tar sjansen

Et lokalt jaktlag slo til og håper jakt på Aronnes/Elvestrand skal bli en god opplevelse.

– Det sier seg vel selv at dette jaktfeltet ikke er veldig populært. Når ingen prioriterer det taler vel det meste for seg selv, sier Jørn Sandberg i jaktlaget ledet av Roger J. Larsson. De øvrige jegerne på laget Trond Frogum og  Ove Johnsen, alle lokale og svært godt kjent både når det gjelder grunneiere, elgtrekk og lokale forhold.

– Vi har ikke startet arbeidet med å innhente kontrakter i forhold til grunneierne, og håper at det ikke skal bli noe problem. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at dette er et svært vanskelig område å jakta i.  Her er mye folk, og det gir noen sikkerhetsmessige utfordringer som gjør at bare deler av jaktfeltet kan jaktes, forklarer Sandberg.

– Hvor langt nede på reservelista var dere?

– Uten å kunne være helt nøyaktig, så mener jeg vi var nummer 57 eller 58.

Presset av kommunen

Leder av utmarksavdelingen i Fefo, Einar J. Asbjørnsen, forteller til Altaposten at jaktfeltet Aronnes/Elvestrand er blitt presset fram av kommunale viltmyndigheter. Begrunnelsen er at de de ønsker å kunne ta ut bynær og brysom elg i ordinær jakt, i stedet for felling som skadedyr utenfor jaktsesong.

– Feltet består ikke bare av privat grunn, men også av Fefo-areal. Vårt areal er for lite til et eget felt, forklarer Asbjørnsen.

Begrunnelsen for å sende jegerne til grunneierne for å sikre kontrakt på vegne av Fefo, i stedet for at Fefo selv gjør jobben, er at personlig møte mellom jeger og grunneier gir større sjanse for et positivt svar fra grunneier.

– Alternativet er at vi tar ansvaret for kontrakten med grunneier, men så langt har vi altså ikke valgt dette alternativet. Om vi kommer til å endre dette for senere års jakt har vi ikke tattstilling til, påpeker lederen av utmarksavdelingen.