Alta kommune er en av tre kommuner i Norge som er med i pionerprosjektet «Oppfølging etter demensdiagnose». Dette er et banebrytende arbeid som er med på å gi mennesker som har demens en bedre hverdag, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Gjør en god jobb

Alta kommune er valgt ut fordi kommunen allerede i dag har et forholdsvis godt tilbud med dagaktiviteter til hjemmeboende med demens samt avlastningsplasser som er tilrettelagt for personer med demens. I tillegg gjøres en god innsats i å fange opp behov og gi gode tilbud også før pasienten har fått en diagnose.

Erfaringene som gjøres i blant annet Alta kommune vil senere brukes til å implementere oppfølging etter demensdiagnose i ytterligere 10 kommuner i Norge i 2017.

Rammer mange

Årlig rammes om lag 10.000 nordmenn av en demenssykdom, og det er svært varierende hvilken oppfølging disse pasientene får rett etter at diagnosen er stilt. Hvis sykdomsforløpet ikke har kommet så langt at man umiddelbart behøver omsorgstjenester, blir de fleste sendt hjem uten noen form for oppfølging.

Dette pionerprosjektet skal utarbeide, prøve ut og evaluere et oppfølgingsprogram for disse pasientene.

Ann-Connie Strifeldt er veldig glad for å få lov til å være med i dette prosjektet.

– Det er viktig å ha en pårørendestemme, sier hun.

Hun og mannen Alf Erik Arntzen har helt siden Arntzen ble syk vært åpen om sykdommen.

Systematisk oppfølging

Nasjonalforeningen for folkehelsen har sett på den skotske modellen. Her blir både den som har fått en demensdiagnose og familien fulgt opp av én koordinator. Pasientene vil blant annet ha behov for å planlegge livet videre, det kan være nettverkskartlegging, aktivitetsvenn, hjelp til å fortsette med hobbyer og fritidsaktiviteter, slik at de kan greie seg lengre i eget liv. Blant annet vet man at fysisk og kognitiv trening kan bedre situasjonen og bremse utviklingen av sykdommen. Derfor er systematisk oppfølging viktig.

Tidlig diagnose

I dag får mange diagnosen i et tidlig stadium i sykdomsforløpet, noe som gjør oppfølging desto viktigere. Et problem i dag er dårlig kommunikasjon mellom demensteamet, fastlegen og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet ønsker derfor at pasienten har én koordinator, med den nødvendige kompetansen, som har ansvar for oppfølging av de enkelte pasientene.

Brukermedvirkning

Kjernen i pilotprosjektet er brukermedvirkning. Pasienter med demensdiagnose skal få mulighet til å snakke for seg selv – noe som er helt nytt i demensarbeidet til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Dette er vanligvis en pasientgruppe som blir umyndiggjort. Nasjonalforeningen mener at de som skal bruke tjenestene er med på å utvikle disse.

  • Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen som finansierer prosjektet gjennom midler fra TV-aksjonen i 2013.