Uttalelsen som nå går fra fylkestinget i Finnmark har en form som et åpent brev til helseminister Bent Høie (H). Brevet slår fast Luftambulansetjenesten i Finnmark har en livsviktig funksjon for å sikre akuttberedskapen i fylket. Fylkestinget i Finnmark kan derfor ikke under omstendigheter akseptere forslaget om å ta bort en luftambulanse (propellfly) lokalisert i Alta, og erstatte dette med et jetfly lokalisert i Tromsø. Helseministeren har tidligere signalisert støtte til omleggingen som endlig vil avgjøres av direktørene i de fire norske regionale helseforetakene.
– Selvsagt stemte vi ikke mot for å verne helseministeren. Vi kunne rett og slett ikke stemme for en uttalelse det ikke var gitt mulighet til å sette seg inn i, sier leder i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik.
I tvil
Det var Venstres Trine Noodt som i starten av fylkestingsforhandlingene sist uke ba om at fylkestinget fulgte opp en rekke uttalelser fra enkeltpersoner, enkeltkommuner og blant annet Vest-Finnmark Regionråd hvor det kreves at ambulanseflyberedskapen i Finnmarkk ikke svekkes. Fylkesordfører Runar Sjåstad anbefalte en slik uttalelse og sa at det ble Noodt og Venstres ansvar å ha et tett samarbeid med gruppelederne slik at uttalelsen kunne vedtas på slutten av samlingen.
– Det vil i tråd med tidlgiere praksis ikke bli åpnet for debatt, kun gitt mulighet til å stemme for eller i mot, annonserte Sjåstad.
Da uttalelsen kom opp følte Høyre at det var uansvarlig å stemme for advarselen. Høyres gruppe var imidlertid ikke samlet bak en slik vurdering.
– Jeg husker ikke helt, men mener at både jeg og Kristen Albert Ellingsen stemte for uttalelsen. Dessverre var det ikke gjort godt nok forarbeid til at hele Høyres gruppe fant å kunne stemme for, sier en av to Alta-representanter i Høyres gruppe på fem, Marianne Haukland.
Beklager
En som definitivt husker å ha stemt mot uttalelsen er Miriam Akkouche fra MDG. Alta-representanten sier at hun ble litt satt ut da uttalelsen plutselig kom opp. Hun var innkalt som vararepresentant og hadde kun fulgt deler av samlinga.
– Det er bare å si at jeg beklager å ha stemt mot. Selvsagt er MDG for at Finnmark skal ha en god ambulanseflyberedskap og sterkt mot at den skal svekkes med å fjerne fly fra basen i Alta. Vi har jo stemt for lignende uttalelser fra blant annet Alta kommune tidligere, sier Akkouche.
– Med en så klar holdning, hvordan er det da mulig å stemme mot en uttalelse som dere er enig i?
– Ja, si det. Jeg hadde rett og slett ikke fått satt meg skikkelig inn i uttalelsen og stemte derfor mot.
– Dårlig håndverk
Jo Inge Hesjevik har derimot ingen dårlig samvittighet for at Høyre valgte å stemme mot brevet som nå går til helseministeren.
– Det var gjort et dårlig politisk håndverk i forkant dersom målet var enstemmighet. Når Høyre får forslaget til uttalelse to minutter før det skal opp til votering tror jeg alle forstår at det ikke var forsvarlig å stemme for. Det var punkter i uttalelsen og formuleringer vi ville ha diskutert og forsøkt endret. Det fikk vi ikke muligheten til, klargjør Høyre-lederen.
– Hvilke punkter kunne dere ikke støtte?
– Det er blant annet et punkt som nokså bastant sier at jetfly ikke er et alternativ i Finnmark fordi vi kun har tre flyplasser hvor det kan lande. Hva da om en pasient fra Kirkenes sykehus må til rikshospitalet? Er fylkestinget mot å bruke et langt raskere jetfly enn dagens propellfly?
Mot tre av Høyres representanter og MDG ble følgende brevet fra fylkestinget i Finnmark sendt til helse- og omsorgsminister Bent Høie:
Fylkestinget i Finnmark kan ikke akseptere en svekkelse av beredskapen i fylket.
Luftambulansetjenesten i Finnmark har en livsviktig funksjon for å sikre akuttberedskapen i fylket. Fylkestinget i Finnmark kan derfor ikke under omstendigheter akseptere forslaget om å ta bort en luftambulanse (propellfly) lokalisert i Alta, og erstatte dette med et jetfly lokalisert i Tromsø.
Kommunene i Finnmark har varierende legedekning, fasiliteter på helsesentre og spesialkompetanse. Store avstander og værutfordringer gjør at det er manglende alternativer til lufttransport når pasienten har et behandlingsbehov under transport, og tiden er kritisk. Det er i dag utfordrende å overholde nasjonale og regionale retningslinjer for traumer, hjerneslag og hjertesykdom.
Finnmark hadde i 2015 registrert 1157 ambulanseflyoppdrag. Behovet for ambulanseflytjenesten i fylket er derfor stort i nasjonal sammenheng. Ambulanseflyene har i dag base ved regionale lufthavner i Alta (et døgn og et dagfly) og Kirkenes (et døgnfly). De er bemannet med spesialsykepleiere fra Finnmarkssykehuset. I tillegg har 330 skvadronen redningshelikopterbase på Banak (Lakselv regional lufthavn), som er bemannet med anestesilege fra Finnmarkssykehuset. Tromsø har et kortbanefly (døgnbemannet) som er en ressurs for Finnmark ved behov. Finnmark har 8 lokale lufthavner som er helt avgjørende for akuttberedskapen på kysten, og i flere av de mindre byene.
Luftambulansetjenesten må derfor frem mot 2030 dimensjoneres for økning i antall oppdrag, da andelen eldre forventes å øke i distriktene. Klimatiske endringer vil også øke behovet. Dette krever en styrking av hele kjeden i akuttberedskapen, fra hendelser oppstår til pasienten har fått livreddende behandling ved et sykehus.
Fylkestinget i Finnmark krever derfor at:
1) Dagens ambulansefly og basestruktur i Alta (2 fly) og Kirkenes (1 fly) må videreføres.
2) Redningshelikopter med fast base på Banak (Lakselv) må videreføres, fordi beredskapen har livreddende betydning for områder med store avstander til lufthavner.
3) Bruk av jetfly ikke er et alternativ i Finnmark, da disse kun kan benyttes på 4 av 11 lufthavner.
4) Beredskapen på anestesilegebemannet fly må styrkes når akutte behov oppstår. Denne ressursen må i nytt anbud være permanent tilgjengelig gjennom en egen vaktlinje for anestesilege ved Kirkenes sykehus, som et supplement til legeberedskapen i Tromsø og Bodø i Nord-Norge.
5) Krav om spesialsykepleier i anestesi eller intensiv som grunnbemanning på fly må opprettholdes. De har status som besetningsmedlem.
6) For å bedre den nasjonale ambulanseflyberedskapen anbefales det at Gardermoen bytter ut et kortbanefly med jetfly, og at Tromsø styrkes med et jetfly. Det vil bidra til at et fly lokalisert i Alta i mindre grad bindes opp i transportoppdrag mot Svalbard, og andre steder i landet.
7) En videreføring av dagens 8 lokale lufthavner i Finnmark i perioden frem til 2030 er avgjørende for akuttberedskapen. Derfor må fremtidig lufthavnstruktur som vurderes av Avinor etter 2019 legge til grunn helseberedskapen i distriktene som en samfunnsviktig faktor med stor betydning.
8) Grunnet utfordrende klimatiske værforhold og store avstander i Finnmark må det utredes opprettet ny lufthavn i Kautokeino for å ivareta nødvendig livreddende tilbud/beredskap for befolkningen i indre Finnmark. Det vil ivareta helsesektorens behov for pasientreiser og akuttberedskapen for ambulansefly.
9) Ett ekstra helikopter må lokaliseres i Finnmark for å styrke den generelle beredskapen i fylket.
10) Luftambulansetjenesten må dimensjoneres for å dekke forventet befolkningsøkning i de største byene, og ta høyde for den desentraliserte bosettingen i Finnmark, spesielt på kysten. Det må også tas høyde for at andelen eldre vil øke kraftig frem mot 2030, og dermed økt behov for luftambulansetjenesten i fremtiden.
