Det er påstanden til sentralstyremedlem i Venstre og formannskapsmedlem i Alta, Trine Noodt.

– Det hevdes at det finnes en ris bak speilet som vil gi mindre statlige overføringer om vi forblir selvstendige kommuner. Det finnes ikke noe slikt reis bak speilet. Tvert om vil både Kvænangen og Loppa komme ut i pluss i statlige overføringer sammenlignet med i dag. Alta kommune vil ende opp i null, sier Noodt.

Trine Noodt (V) mener at foreslåtte endringer har ingenting med en «lønnsfest» å gjøre. Foto: Hanne Larsen

Hun er på ingen måte fornøyd med prosessen, folkelig medvirkning og saksframleggene som skal gi Alta-politikerne grunnlag for å si ja eller nei til en ny storkommune hvor dagens Alta, Kvænangen og Loppa inngår.

– For å bruke sportsspråket. Sammenligner vi prosessene i Alta og Hammerfest som to storkommuner hvor det jobbes mot sammenslåing med mindre nabokommuner, er Alta slått ned i støvlene. Der Hammerfest har gjort alt for å gi saklig og god informasjon og ta innbyggerne med på råd, har formannskapet  enda ikke fått seg forelagt de siste forhandlingsløsningene, forklarer Noodt.

Ingen gulrot

Venstre-politikeren forteller at regjeringspartiene Høyre og Frp har inngått et forlik med Venstre som har som mål å sikre sterke lokalsamfunn i Norge i framtiden. Konkrete tall fra forliket viser at sammenlignet med dagens overføringer, og under forutsetning at kommunene blir selvstendige, vil Loppa får 250.000 kroner ekstra årlig i overføringer. Kvænangen noe over 300.000 kroner og Alta få omtrent det samme som i dag. Alt dette ifølge Noodt dom også understreker at de nevnte partiene er enig om å beholde Nord-Norge-tilskuddet, noe som gjør at trusselen med langt dårligere kommuneøkonomi de neste årene ikke er til stede.

Hun kan ikke se at det finnes noen økonomiske insentiver til sammenslåing. På side 34 i rapporten fra PWC, som tar for seg de tre potensielle sammenslåtte kommunene som en storkommune, er det gulroten for sammenslåing konkretisert. Der fremkommer det at de tre kommunene etter overgangsordningens slutt, etter 20 år, vil miste 32 millioner kroner , men samtidig «vinne» 10 millioner ut fra at det blir en vidstrakt kommune.

– Altså kan vi konkretisere netto «tap» til 22 millioner kroner.  Dersom det blir sammenslåing vil det bli utbetalt en engangssum på 55 millioner kroner. Men i den store sammenhengen kam ikke det være nok til motivere til kommunesammenslåing, påpeker Noodt og peker ut bedre tjenester, og styrket bosetting i de minste kommunene og i distriktene som viktigste mål, uansett hvilken form et samarbeid har.

– Folket må spørres

Hun mener at en rekke konkrete forhold som har betydning for folk flest i tre kommunene ikke er avklart. Et eksempel er Alta kommunes eiendomsskatteregime. Vil det måtte innføres både i Loppa og Kvænangen? Hva med avgiftsnivået, eksempelvis på SFO som i Alta er skyhøyt over småkommunenes? Vil Altas distrikter nyte godt av «subsidiering» og vern som gis Loppa og Kvænangen som distrikter langt fra senteret?

– Folket må spørres, ikke bare i Kvænangen og Loppa, men også Alta. For egen del vil jeg ha mer fakta på bordet før jeg trekker en endelig konklusjon om Alta bør invitere Loppa og Kvænangen inn, avslutter Trine Noodt.

  • Rådmann Bjørn-Atle Hansen har i sin innstilling til formannskapet et klart råd til politikerne om å starte drøftelser om sammenslåing med Loppa og Kvænangen. Endelig standpunkt til sammenlsåing treffes innen utgangen av juni 2016. Rådmannen fastslår at utredningen som er gjort viser at en sammenslått kommune i henhold til dagens inntektssystem komme positivt ut, samt at det vil bli utbetalt et betydelig engangsbeløp i reformstøtte.

  • «Etter rådmannens vurdering kan Alta kommune sikre seg mot negative endringer ved å slå seg sammen med minst en kommune. Dette vil gi oss forutsigbarhet i 15 + 5 år. Det vil si at vi får beholde dagens regionalpolitiske virkemidler inkludert Nord-Norge tilskuddet», skriver Hansen i sitt saksframlegg.