Penger, penger penger. Det er det konfirmantene ønsker seg, og det er det de får. Ikke så smart, advarer økonomer, som mener foreldrene må tenke på hvilke signaler gaven gir.

På konfirmantenes gavebord i år vil det ligge verdier for et femsifret antall kroner. Foreldre bidrar med størst andel, 10.400 kroner i snitt, mens besteforeldre og andre i familien slår til med 2.800 kroner hver.

Sammenlignet med i 2015 ligger foreldrenes gave på omtrent på samme nivå, mens familiemedlemmer planlegger å bruke heler 40 prosent mer enn i fjor. Venner av barnet eller familien brukte i fjor 590 kroner på en gave, og høyner til over 730 i år, en økning på nesten 25 prosent.

Undersøkelsen er utført av Ipsos MMI for DNB, og resultatene sammenfaller langt på vei med summer og tendenser funnet i en lignende undersøkelse fra TNS Gallup for Nordea, gjengitt i Aftenposten.

Tull og tøys

Ipsos MMIs tall viser videre at sju av ti konfirmanter ønsker seg penger til den store dagen. Penger er helt klart hovedønsket, deretter kommer elektronikk og bunad, som henholdsvis 9 og 7 prosent vil ha.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB tipper svært mange får det de ønsker seg, penger, noe hun er skeptisk til, ettersom mye tyder på at pengene verken blir spart eller brukt på noe varig:

– Pengedrysset som konfirmasjonen er, kunne ha vært et godt starttilskudd, og mange sier i ettertid at de angrer på at de ikke sparte mer. Det er fryktelig synd å søle bort så mye penger på shopping og tull og tøys, sier hun til NTB.

Varige verdier

Konfirmasjonsdagen handler i utgangspunktet om hvilke valg man tar i livet og hva man tror på. Økonomer i flere banker foreslår å tenke litt gjennom signalene man sender med gavene som gis:

– Hvis vi ønsker å gi gaver som setter spor og er nyttige i lengden, er jo sedler det minst smarte vi kan gi. Penger på boligsparekonto, en spareavtale i fond, smykker, kunst, mansjettknapper eller ordentlig klokke, blir kanskje ikke den mest populære konfirmasjonsgaven, men vil definitivt gi glede senere. Vi bør bruke livserfaringene våre, i stedet for å gjøre nøyaktig som en 15-åring vil, sier Sandmæl.

Ifølge henne velger så å si ingen konfirmanter å spare til bolig.

– I underkant av halvparten sier de vil spare noe av eller hele beløpet. Men en 15-åring er utsatt for mange fristelser, og vil, som så mange andre «nyrike», ha problemer med å disponere pengene riktig. Foreldre bør derfor sette seg ned med tenåringen og snakke om hva som kan være lurt å gjøre med pengene. (©NTB)