Pilene har pekt oppover for Vest-Finnmark i mange år, ikke minst på grunn av at en gryende oljeprovins bykser oppover på listene. Klarer man å skape ringvirkninger i hele Finnmark, vil både øst og vest være vinnere i Kommune-NM om noen år.

I rangeringen til NHO har det vært fast takst at de største byene med omland topper listene, med Oslo og oljebyen Stavanger som spydspissene. Det ligger i sakens natur at disse regionene vil være ledende både innenfor demografi, kompetanse, lokal bærekraft, attraktivitet og arbeidsmarket.

Dette er samtidig faktorer som henger nøye sammen. Tilflytting og sentralisering handler selvfølgelig om både nysgjerrighet, kulturtilbud og bolyst, men et spennende arbeidsmarked og behovet for utdanning er avgjørende for flyttemønsteret. Det vil også gi en helt annen tilflyt av kompetansearbeidsplasser. I Finnmark har skolesenteret Alta dratt stor nytte av dette og dermed vært vinneren på det meste av statistikker.

Det skal Finnmark være glad for, simpelthen fordi fylket behøver egne sentra og egne tilbud som demmer opp for at fylket som helhet taper på alle fronter. Arbeidsplasser eller funksjoner som er flyttet til Alta ville forsvunnet hodestups ut av fylket uten byer i vekst. Myten om at Alta «stjeler» arbeidsplasser er i realiteten skapt av naturlige prosesser, som i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo.

Det nye og viktige er at Finnmark er i ferd med å få flere bein å stå på, blant annet gjennom petroleumsnæringen som har godt fotfeste i Hammerfest. Snøhvit og Goliat skaper naturligvis ringvirkninger. Ikke bare i form av eiendomsskatt til Hammerfest kommune, men i form av en hel rekke sideeffekter av både leting og utvinning. Når Hammerfest avanserer med 182 plasser i NHO-undersøkelsen er dette godt nytt for hele Finnmark og forhåpentligvis en indikasjon på hva som er i gjære for verdiskaping i nord. Ilandføring ville gitt Nordkapp mange av de samme vekstimpulsene, og det må samtidig påpekes at Alta og andre kommuner har store muligheter til å være med på eventyret. Det handler om arbeidskraft, men også gode ideer og konkurranseevne. I tillegg bør det skape optimisme.

Nye funn vil være generatoren som trengs for at man også i Øst-Finnmark får muligheten. I dag er det i stor grad forventninger som skaper framdrift. Parallelt tror vi imidlertid Finnmark står seg på å ta inn over seg den virkeligheten hele nasjonen står overfor, nemlig at vekst og utvikling ikke bare kan skapes gjennom fossilt brensel. I Finnmark bør vi være offensiv på flere felter, nettopp for å kunne være tilpasningsdyktig overfor de markedene som etterspør råstoffene og varene vi har, enten det er bergverk. Derfor må vi for alt i verden ikke forledes til å tro at fiskeriene er utgått på dato.