I formiddag ble ofrene for terroren 22. juli for tre år siden minnet i Alta sentrum. Sårene og sporene etter grusomhetene vil fortsatt kreve bearbeidelse i mange år, og en slik minnemarkering bidrar til at vi husker dem som gikk bort og hedrer de som hjalp til under dramaet på Utøya og i regjeringskvartalet.

Det som skjedde 22. juli 2011 framstår fortsatt som et stort nasjonalt mareritt, selv om fellesskap og rosetoget fungerte som sorgbearbeidelse. 77 mennesker ble drept og rundt 90 ble såret  denne sommerdagen i fellesferien.

Det spesielle er at tragedien rammet så bredt. Hele landet ble lammet av den ekstreme brutaliteten på Utøya, der engasjert AUF-ungdom fra hele landet var samlet for sosialt og politisk fellesskap. At unge mennesker er opptatt av det som skjer i samfunnet er viktig for demokratiet, og da blir det ekstra paradokalt når politisk motivert galskap får slike utslag.

Statsminister Erna Solberg deltar under minnemarkeringen på Utøya, og var tidligere i dag klar på at det fortsatt er behov for hjelp og oppfølging, spesielt for overlevende, familier og foresatte. Men det gjelder også for dem som risikerte sitt eget liv for å redde andre. Det er ikke enkelt å gå videre, som om ingenting har skjedd. Sårene skal leges i inviduelt tempo, og det er her samfunnets sikkerhetsnett skal vært robust for de individuelle behovene. Forskning viser at traumatiske sorgreaksjoner er mer krevende og sammensatt, noe norsk helsepersonell har fått oppleve de siste årene.

22. juli var også en påminnelse om at beredskapen mot terror i Norge har stort forbedringspotensial, selv tre år etter ulykken. Vi må innse at dagens og framtidens terrortrussel er både asymmetrisk og lite forutsigbar. PST har vært spesielt opptatt av muslimsk ekstremisme, men vi opplever altså også at enkeltpersoners vrangforestillinger kan forårsake enorme tragedier. Forsker Øystein Strømmen sier i dag til NTB at det er fare for flere høyreekstreme angrep rettet mot politiske miljø.

Det er enighet om at man i det partipolitiske ordskiftet er varsom med å bringe inn 22. juli, men vi må for alt i verden ikke styre unna debatter om hvilke mekanismer og prosesser som ender med samfunnsfiendtlig atferd.

Truslere i dag er blant annet knyttet til teknologi. Ikke bare det faktum at nettet også er egnet til mobilisering, men også angrep på sentrale samfunnsstrukturer gjennom Cyberspace. Både 22. juli og tegn i tiden viser at det er en stor utfordring å beskytte befolkningen mot terror.