Vi synes det er trist, skuffende og overraskende, ikke bare for Campus Alta og de mange unge i regionen som har ambisjoner om å satse på et meningsfylt yrke, men også fordi vi har mistanke om at det har direkte betydning for søkertallene og rekrutteringa. Det vil i tilfelle være et dårlig veivalg, når vi vet hvilken utfordring det vil være å skrape sammen nødvendig helsepersonell i vårt fylke i tiden som kommer. Alt av analyser og konjunkturbarometre har vært rettet inn mot at vi risikerer stor mangel på nettopp sykepleiere i Finnmark. Kompetansebehovet vil øke i årene som kommer, også når det gjelder offentlige oppgaver.
Det er derfor ikke lett å forstå hvilke mekanismer som er i sving når et vellyket forsøk bare ebber ut og tilbudet blir en saga blott, men det er fristende å tro at det handler om politikk og behov for harmoni innenfor høyere utdanning i universitetets nye region. Noe annen forklaring har vi rett og slett ikke på at 180 søkere til 30 plasser ikke er utslagsgivende. Det burde ikke bare friste til gjentakelse, men til etableringen av et permanent utdanningstilbud.
Vi velger blant annet å holde oss til dekan Arnfinn Sundsfjord ved Universitetet i Tromsø, som tidligere har vært krystallklar på at ordningen burde videreføres, både på grunn av høye søkertall, lav frafallsprosent og ikke minst samfunnsoppdraget.
Det å legge grunnlaget for kompetanse i privat og offentlig sektor er nettopp kjerneoppgaven til høyere utdanning.
Det er mulig det trengs mer tid for å skape et permanent tilbud, for eksempel gjennom en ny treårsperiode, men det er blir underlig at man her «pakker sammen», samtidig som det er vedtatt at helsetilbudet i Alta skal styrkes betydelig, både arealmessig, utstyrsmessig og kapasitetsmessig for en stor pasientgruppe. Det henger ikke på greip, akkurat som vi fortsatt synes det er forunderlig at et universitet med profilert satsing på høyere utdanning innenfor idrett, har sittet musestille på sidelinja mens både Finnmarkshallen og Alta Arena har vært oppe til heftig diskusjon. Det kan virke som det statlige leddet akter å være en gratispassasjer, mens kommune og fylkeskommune må ta ansvar økonomisk for viktige løft.
Noen vil kanskje mene det er på grensen til surmulende å beklage at suksessen ikke følges opp. Det kommer tross alt både ingeniørutdannelse og handelshøgskole, men vi mener at dette faktisk styrker behovet for kontinuerlig fokus på viktige profesjonsutdanninger i Finnmark. Både lærerutdanning og sykepleierutdanning burde være en selvfølge ved Campus Alta, mener vi. Så kan det diskuteres om rammebetingelsene er på plass. Vi mener det handler om prioritering.