Etableringen av et felles salgsselskapet mellom Alta Skiferbrudd og Minera var et klokt og framtidsrettet trekk. Nå gjelder det å benytte den lille lysningen i markedet til å skape jevn ordrestrøm og lønnsom produksjon, både for selskap og drivere.

Nå skal det sies at skifermarkedet har svingt opp og ned siden næringen så dagens lys, men i fjor blinket varsellampene for alvor. Det gjaldt ikke minst Minera som måtte leve med at store deler av staben var permittert, mens lageret hadde hopet seg opp. I det lange løp ville en slik situasjon blitt alvorlig for den tradisjonsrike næringen.

Alvoret ble videreformidlet til representanter for regjeringen som var på visitt i Alta denne vinteren. Det er flott hvis myndighetene kan legge til rette for bedre rammebetingelser, blant annet på grunn av lang avstand til deler av markedet, men først og fremst handler det om kjøpekraft hos kundene. Der har politikerne en birolle. Da handler det om makroøkonomiske virkeligheter som det er vanskelig å påvirke på kort sikt. I Norge har man hatt det relativt romslig og kundene her til lands har hatt råd til å kjøpe kvalitetsskifter fra Alta, mens i det europeiske markedene har man vært sterkt preget av økonomiske nedgangstider. Det gjelder i flere av de største økonomiene, som Hellas, Italia, Spania og nå Frankrike.

Det betyr gjerne press på prisene og konkurranse fra langt billigere produkter fra Asia. Det gjelder naturligvis ikke bare skifer, men kanskje aller helst norsk fisk. Dette viser at den norske virkeligheten er tett sammenvevd med utviklingen ellers i Europa. I eksportmarkedene er kjøpekraften alfa og omega.

I en slik situasjon er det uheldig med to parallelle salgsorganer, og vi håper den lille optismismen som nå er i ferd med å feste seg, gir det nye salgsselskapet god oppdrift, både i Alta og Nederland som har vært altaskiferens brohode ut mot Europa. Veteran Eddy Wirenga overlater arbeidet til nye koster, og her i Alta vil den nye organiseringen og ny leder kunne gi fornyet energi. Samtidig som man ivaretar den kunnskapen og erfaring som allerede finnes i næringen.

Målsettingen må være å skape en robust skifernæring, selv om antall ansatte er kraftig redusert gjennom flere tiår. Hva den enkelt driver sitter igjen med har naturligvis direkte sammenheng med situasjonen i laget, så her gjelder det å stå samlet. I alt for stor grad har det vært ufred og konflikter, til tross for at det er få næringer som er mer avhengig av lagspill. Godt omdømme og inntjening er også den beste garantien for at man skaper jevn og stabil rekruttering til berget, selv om man akkurat nå har valgt å holde antaller drivere på dagens nivå.