Både avgiftsskjerpelser for næringslivet og svekkede rammebetingelser for kommunene kan gi svært negative ringvirkninger i nord. Løftene om krone for krone i kompensasjon lar vente på seg, så vi håper lokale og regionale politikere i regjeringspartiene nå bruker sin innflytelse til å etterlyse konkrete grep før sommerdvalen inntreffer.
Alt tyder på at det er for sent å berge nullsats på arbeidsgiveravgiften for transport, finans og energi i tiltakssonen. Spørsmålet er om regjeringen har reelle, kompenserende tiltak for å bøte på det som blir en tøff overgang for mange bedrifter. Det er vel og bra at opposisjonen hamrer løs på regjeringens «tapping» av viktige ordninger, men det er kanskje mer effektivt om uredde representanter for Høyre og Frp ikke blir sittende på gjerdet mens ESAs pålegg rammer bedriftene. Det er bare fire uker igjen.
I Nord-Troms og Finnmark blir overgangen denne sommeren brutal. Det økte kostnadsnivået vil eksempelvis slå hardt ut for transportbedriftene, som allerede er i en vanskelig konkurransesituasjon.
Over natta har rammebetingelsene blitt kraftig forverret og det er enklere sagt enn gjort å hente dette inn over drifta, eventuelt gjennom en prisøkning. Allerede er transportbransjen under hardt press fra utenlandske billigselskaper som utfordrer norsk regelverk og sikkerheten på veiene.
Med kompenserende tiltak forventer vi at regjeringen tar målrettede, strukturelle grep for dem det gjelder, og ikke gjemmer seg bak en og annen bomstasjon som har blitt fjernet eller en bagatellmessig skattelettelse.
Det kan ikke herske tvil om at den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært en ekstremt viktig ordning for verdiskaping, og dermed sikret mange arbeidsplasser. For dem det gjelder vil bortfallet være betydelig, og timingen er ikke særlig god i en tid der man forbereder seg på å utnytte medvinden fra nordområdesatsingen. Akkurat nå er situasjonen uforutsigbar, og vi håper regjeringen prioriterer å møte disse utfordringene før regelendringene trer i kraft.
Det har vært forventet endringer i rammetilskuddet, men den foreløpige beregningen tilsier at de nordnorske fylkeskommunene får en smell på flere hundre millioner kroner. Effekten av dette kan bli dramatisk, og det kan så smått minne om en reform for å fjerne det fylkeskommunale leddet. Det er ikke rett måte å gjøre det på. Utmagring er imidlertid dårlig medisin i et område som trenger drahjelp. Akkurat nå er det mange piler som peker i riktig retning, men denne styringsfarten trenger puff i stedet for brems. Det budskapet bør ordførere fra Høyre og Frp i nord snarest viderebringe til regjeringen. Kanskje ordførerkollegiet i O6 kan sette foten ned?
Det er nemlig flere tegn i tiden som er bekymringsfull, enten man fjerner regionale utviklingsmidler eller rammer småbarnsforeldre gjennom barnetrygden. Revidert nasjonalbudsjett bød ikke på noen trøst. Vi synes ikke informasjonen og forklaringene fra regjeringshold er særlig betryggende. Akkurat nå er taushet og stillstand i skyggen av bondeoppgjøret dårlig nytt for Nord-Norge.