Stortingskandidat Svein Otto Nilsen fra Demokratene advarer foreldre mot å kontakte barnevernet på grunn av faren for maktmisbruk. Som alle andre offentlige etater må barnevernet finne seg i at det blir stilt kritiske spørsmål ved metoder og gjennomføring, men vi anser det som svært uklokt av en kandidat til Stortinget å komme med en slik generell oppfordring.

Nilsen befinner seg i Trondheim og har plass i bystyret i trønderbyen, men har også stilt seg til rådighet for topplassen i Finnmark for partiet. Med et så sterkt tillitsvotum bør stortingskandidaten tenke nøye gjennom hvilke signaler som sendes ut, inkludert hvordan han omtaler en offentlig tjeneste som er så viktig og avgjørende for barns trygghet. I mange tilfeller kan det være slik at både barn og foreldre trenger både akutt og langsiktig hjelp for å sikre barn og unges oppvekstvilkår. Vi tror dessverre at det største problemet i dag er at barnevernet for sent og sjelden griper inn, blant annet på grunn av mange og vanskelige saker. Ressursene strekker ikke til.

Debatten om barnevernstjenestene i Norge er utrolig viktig. Personvern og mangel på innsyn fra blant annet media har gjort det vanskelig å kontrollere enkeltsaker, noe som kan skape mistanke om maktovergrep. Det er en risiko vi ikke kan se bort fra. Nilsen har selvfølgelig rett i at det finnes eksempler på at barnevernet har trådd feil, men de siste årene har vi også sett at mange unge mennesker står fram med sine historier om hvor viktig hjelpen ble for deres trygghet og utvikling.

En generell oppfordring om å droppe barnevernet, kan derfor blir skjebnesvangre skremsler overfor mennesker i en sårbar situasjon. Det kan også være uheldig overfor offentlig ansatte, som barnehageansatte eller lærerer, som har plikt til å melde fra når de er bekymret for barnas ve og vel.

Det er også viktig å ha med seg at bekymringsmeldinger møtes med kildekritikk og nøye undersøkelser av de konkrete sakene. Det er etter vår mening avgjørende for legitimiteten til barnevernet, at man bruker tid og krefter på å skape dialog med hjemmet, med frivillige hjelpetiltak i familien som prioritet. I ytterste konsekvens kan det bli aktuelt med omsorgsovertakelse, men det skjer ikke før en fylkesnemnd med både dommer, fagpersoner og lekfolk godkjenner dette. Dette er en viktig sikkerhetsventil for at det ikke skal gå prestisje i denne type saker, slik stortingskandidaten fra Demokratene er opptatt av.

Alle ser at overtakelse av barn er en lite ønsket situasjon, spesielt når dette skjer på tvers av ønskene til biologiske foreldre. Vi kan imidlertid ikke bagatellisere at mange ikke er i stand til å ta vare på egne barn, blant annet på grunn av rus. Omsorgsovertakelse er gjerne den siste utveien, og da er det viktig at barnevernet har tilgjengelige fosterhjem, som kan følges opp på en god måte.

Uten et slikt offentlig nettverk er vi redd situasjonen kunne blitt svært alvorlig for mange barn og unge.