Løft frem kvinnene

leder

Mannsbastionen Alta kommune skal som èn av 66 kommuner her til lands bli et utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken.

Det er ingen tvil om at kommunal- og regionalminister Åslaug Haga har funnet frem til rett kommune. I Alta er ordfører, varaordfører og hovedutvalgslederne mannfolk. De mest sentrale etatsjefene er menn, som for eksempel rådmann, plan- og utviklingssjef og næringssjef. På kvinnedagen kan vi kanskje fastslå at den siste tids maktkamp hadde vært noe mindre uforsonlig med kvinner i lederroller. I det minste er vi overbevist om at jevnere kjønnsfordeling gir større bredde i holdninger, ytringer og tilnærming til såkalt konfliktstoff.

Nå kan det tenkes at det blir en viss endring, i hvert fall hvis dagens regime får ny tillit. Jenny Marie Rasmussen og Hilde Søraa er to av Ap-politikerne som med krum hals søker makt. Andre parti bør også løfte fram dyktige kvinner, som for eksempel Trine Noodt (V), Ellinor Nilsen (Frp), Anita Pedersen (SV), Solveig Andersen (Krf). I Kystpartiet har ærlige Rut Olsen full kontroll.

Når bare 17 av landets ordførere er kvinner, kan man saktens trenge en offensiv. I Alta blir det i Hagas prosjekt fokus på å aktivisere småbarnsforeldre politisk. Ofte har de ikke overskudd til å være politisk aktiv, men små grep i forhold til tilrettelegging kan gjøre stor forskjell. I Alta har man blant annet syslet med planer om barnepass under kommunestyremøter.

Vi tror for vår del rekrutteringen bør være mer offensiv i flere aldersgrupper, for eksempel blant velvoksne damer som kan øse ut av sin livserfaring. Like viktig som kjønnsfordeling, er behovet for aldersspredning for å sikre at demokratiet favner flere.

Det er imidlertid flere måter å søke makt på, for eksempel i bedrifter, organisasjoner og frivillig arbeid. Det er ikke alltid makt og innflytelse er synlig. Kvinnenettverket Qvann i Alta har de siste årene vært opptatt av å etablere en base med styreemner, noe som har vært et vellykket grep for å integrere kvinner i viktige samfunnsroller. Et helt nytt fokus på kjønnssammensetningen i styrerommene har banet vei for et mer naturlig forholdstall. Innflytelsen er etter vår oppfatning sunn, både for bedriften og samfunnet. Dagens reportasje i Altaposten viser at Qvann har lyktes i sin strategi.

Det upolitiske nettverket er ikke videre opptatt av den tradisjonelle kvinnekampen, noe de forsåvidt må få avgjøre selv. Men i en politisk setting regner vi med at også medlemmene i Qvann er interessert i å jobbe for likebehandling, for eksempel i forhold til lik lønn for likt arbeid.

Det pågår stadig vekk en debatt om behovet for kvinnedagen. Når det viser seg at lønnsforskjellene er store og at vi i media ikke klarer å fordele kildetilfanget bedre kjønnsmessig, finnes det utvilsomt behov for oppmerksomhet rundt disse spørsmålene. Og kanskje enda viktigere: Internasjonalt finnes det sjumilssteg før man kan innlede en debatt om likebehandling.