Helsedirektør Hans Petter Fundingsrud mener at Altaposten og enkelte politikere i Alta skaper et feilaktig bilde av helsetilbudet i Nordlysbyen. I tillegg må direktøren tolkes dit hen at Altas befolkning er spesielt kravstore, ettersom de ikke har skjønt at Helse Finnmark skjøtter et ansvar for hele fylket.

Frustrasjonen til Fundingsrud er utilsomt ekte ment og temmelig sikkert representativt for foretaket han styrer, men det gjør ikke holdningen mindre historieløs av den grunn. Kampen for et bedre helsetilbud i vekstbyen har pågått i flere tiår, med bedre fødetilbud, styrket akuttberedskap, flere sykestueplasser og flere spesialisthelsetjenester som de viktigste kravene.

Kommunehelsetjenesten i Alta er etter alle målemerker på et bra nivå, selv om det også her har vært utfordringer knyttet til veksten. Det betyr at de aller fleste får den helsehjelpen de skal ha. Fundingsrud vet utmerket godt at denne debatten handler om hans eget departement, nemlig spesialiserte sykehustjenester i regi av helseforetaket.

Det folkelige engasjementet har vært ekstremt stort hele veien, og er det fortsatt, men resignasjonen er naturlig nok påtakelig i møtet med representanter for et helseforetak, som åpenbart verken ser eller skjønner problemet. Når det skal investeres milliarder i framtidens tjenester, mener åpenbart Helse Finnmark at det er ekstremt gavmildt og framtidsrettet å satse 100 millioner kroner i Alta. Sannheten er at klattingen fortsetter, mens nye sykehus reises i Kirkenes og Hammerfest.

I en periode på 40 år har kommuneleger, politikere og befolkningen kjempet innbitt for å holde tritt med befolkningsøkningen. Tidligere sykehuseier Finnmark fylkeskommune, og nå helseforetaket, har hatt ett mål for øyet: Beholde dagens struktur for å unngå at Altas vekst undergraver pasientgrunnlaget.

Når Fundingsrud finner det betimelig å smykke seg med Altamodellen, er det viktig å forstå at dette handler om et sett med hardt tilkjempede kompromisser. Godt jobbet med så sterke motkrefter, det skal sies. De som tror at røntgen, gynekologer, dialyse, lysbehandling og ambulerende tjenester har kommet rekende på en fjøl gjennom Vargsundet har dårlig hukommelse. Nå venter nye slag om sykestueplasser, fødetilbud, MR og ambulanseberedskap. Tolker vi Fundringsrud rett, har ikke kravstore altaværingen noen aktverdig grunn til å kjempe for noe av dette. Vi må ikke tro vi er bedre enn andre.

I den grad Alta er i særstilling, handler det om at folketallet har økt kolossalt de siste tiårene. Helsetoppene gjemmer hodet i sanden hvis de ikke skjønner at den demografiske utviklingen har betydning for behovet. Galskapen består selvfølgelig i at reiseaktiviteten er ekstremt høy og kostbar, både i penger og menneskelige omkostninger for pasientene. Tallene på hvor mange milliarder som svis av til reiser er beleilig nok helt umulig å få ut av systemet, i så stor grad at heller ikke SINTEF tar oppdraget.